Alles tjener
Jeg satte ut et fat med mat til katten. Våtmat, men også en del tørrmat. Katten spiste fort de våte godsakene og også litt av tørrmaten. Men da han gikk var det likevel en grei porsjon tørrmat igjen. Det så en kråke og en måke seg mon i, og de sloss om herlighetene.
Det som skjedde videre laget jeg et bitte lite morodikt på: En kråke blir jagd av en måke. De sloss om den samme skatt:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Maten til husets katt. «Ja, maten på fatet skal smake!» Men så kom katten tilbake.
Ikke veldig seriøse greier, men en tanke slo ned i meg: Er det slik i våre kristne forsamlinger at vi kives og strides så mye og så lenge at vi står i fare for å miste det vesentligste? Jeg snakker ikke da om viktigste bibelske spørsmål som vi må holde fast på og kjempe for, men heller om trangen til posisjoner, stillinger og tjenester i menigheten.
Jeg tror derfor at vi tid om annen må minne oss om det idealet Jesus har gitt oss – og leve etter det. Da skulle det bli et helt annet kjærlighetens samhold imellom oss.
Markus 9:33–35 sier: «Hva var det dere snakket sammen om på veien? Men de tidde, for på veien hadde de snakket med hverandre om hvem som var den største. Da satte han seg ned, kalte de tolv til seg og sa til dem: Om noen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener.»
