Kan en mann som er død få livet igjen?

Ikke bry deg om bibeltekstens patriarkalske språk. Teksten er eldgammel. Men tenk over saken: «Kan en mann som er død få livet igjen?»

Jobs spørsmål rører ved de store spørsmål mennesker aldri blir ferdig med. Finnes det noe slikt som et sikkert håp eller er det bare brutte forhåpninger vår virkelighet gir oss. Noen avviser det bestemt. Mange holder slike ting på en armlengdes avstand. Ingen kan sikkert vite noe om dette, sier andre.

Men kanskje mange som nylig har vært på gravstedet til sine kjære, dem som den siste fiende har vunnet over, har våget å tenke håpefulle tanker igjen? Spurt seg selv om det virkelig er slutt når det er slutt. Her for et par uker siden var det en kvinne som skrev en kronikk i Bergens Tidende om at hun hadde fortrengt døden og holdt den på avstand.

Men da moren hennes døde, fikk hun et inderlig behov for å få mer kunnskap. At kirkens prester fikk det glatte lag i sin veike veiledning ut fra det hun opplevde som en manglende frimodighet på evangeliets vegne – tok jeg til meg som en formaning.

«Kan en mann som er død få livet igjen?» Vel, Jesus fikk livet igjen. Tror vi. Ut fra Bibelen. Hver søndag bekjenner vi i den kirken jeg går i at Han stod opp fra de døde tredje dag. Det var om Ham, både i hans oppstandelse og gjenkomst, Job talte profetisk da han sa: «Jeg vet at min gjenløser lever og som den siste skal Han stå frem på støvet.»

Paulus elsket livet. Men Guds nåde var enda bedre for ham. Det var ikke fordi han var depressiv og lei av livet han sa: «For meg er livet Kristus og døden en vinning.» Døden kunne umulig være en vinning for Ham, med mindre det betyr at han vil være med Jesus når han ånder ut.

Er det ikke derfor han også sier: «Jeg vil bryte opp og være med Kristus for det er så mye, mye bedre?» Jo, og derfor kan han også si: «For vi vet at om vårt legemes jordiske hus nedbrytes, så har vi en bygning av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himlene.

Derfor er vi alltid frimodige og vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren. Vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og være hjemme hos Herren.»

Et menneske er sannelig mer enn en kropp. Vi er også ånd og sjel. «Frykt ikke for dem som slår kroppen i hjel, men som ikke kan slå sjelen i hjel», sa Jesus. Et menneskes liv består i mer enn at hjertet slår. Er det ikke det Jesus antyder når Han forteller om patriarkene som for lengst var gått ut av tiden? Jesus siterer Skriftene som sier at «Gud er Abrahams, Jakobs og Isaks Gud. Han er altså ikke en Gud for de døde, men for de levende».

Er det noe av dette evige livet den har del i, som Jesus antyder når Han sier: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg skal aldri i evighet dø?»

Jada, Job. Jeg har gode nyheter! Svaret er ja. Den som er død kan få liv igjen. Men dette vet du jo allerede. Jeg er ganske sikker på at du er blant dem i «skyen av vitner omkring oss». Og en dag skal det virkelig store håpet ditt gå i oppfyllelse. Når også den kroppslige oppstandelsen fra de døde skjer.

Når sjel og ånd som er hjemme hos Gud forenes med en ny kropp. Lik den som den oppstandne Jesus har fått. Jeg minner deg om dine egne profetiske ord, Job: «Jeg vet at min gjenløser lever og som den siste skal han stå frem på støvet.» Da skal vi bli Ham lik. Da er håpet oppfylt. Og Gud er blitt alt i alle.

Så er det håp når alle andre jordiske håp brister! I liv og død. Ved Ham som er vårt sikre håp. Ved troen på Ham som døde og oppstod. De som har denne troen på Jesus vet at det er sant. «Håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.»

Om du som leser dette ikke kjenner Ham, skulle du ikke nå søke å bli kjent med Bibelens Jesus så du trygt kan vite hvor du er på vei? Gud lengter etter deg. For du er hans henders verk. Velkommen hjem.

Om du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede er over, sette en frist og så igjen huske på meg! Kunne en mann som døde få liv igjen, da skulle jeg holde ut i striden helt til det kom avløsning for meg. Da kunne du rope, og jeg ville svare, for du lengtet etter dine henders verk.

Job. 14,13–15