Glemselens hav

Gud lengter etter at vi skal vende tilbake. Venter på oss, ikke med fordømmelse, men med kjærlighet og gjenopprettelse.

«Han skal igjen forbarme seg over oss, han skal trede våre misgjerninger under føtter. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.» Mika 7,19

Paulus oppmuntrer oss til å ha fokuset på Jesus og ikke oss selv. Han skriver til Kolosserne at deres liv er skjult med Kristus i Gud. Esaias beskriver dette tydelig i det han skriver om at vi er kledd i rettferdighetens kledning (Esaias 60,1).

Men på vår vandring mister vi lett blikket på Jesus, vi ser på oss selv, og faller i synd. Vi lar oss forstyrre av livets omstendigheter, senker blikket og prøver å ordne opp selv.

Uten at vi kanskje er bevisst på det, sklir vi lenger og lenger bort fra Jesus. Vi tenker kanskje at Han er den som forlater oss, men Han er den gode faren som speider etter oss. Lengter etter at vi skal vende tilbake. Venter på oss, ikke med fordømmelse, men med kjærlighet og gjenopprettelse.

Jeg er så glad for Guds totale frelsespakke, og Hans rike nåde. Det er en bredde, lengde, høyde og dybde i Guds kjærlighet som kan erfares uansett hvor langt borte du er. Uansett hvor dypt du er falt. Ingenting, sier Paulus kan skille deg fra Guds kjærlighet i Jesus Kristus.

Og i alt dette finnes det et havets dyp, et glemselens hav. Hvor alle dine synder blir kastet, og aldri funnet igjen.

I Guds øyne er du igjen perfekt, bare du igjen og igjen vender tilbake til din gode Far i himmelen.

Mer inspirasjon: Her kan du lese flere andakter