Den endelige dommen
Siste søndag i kirkeåret minner oss om det som en dag skal skje på den store oppgjørsdagen.
Jesus taler om den dommen som følger etter hans gjenkomst, og som skal gjelde alle folkeslag. Han taler ofte i bilder, men det er klar tale. Alle mennesker skal samles foran Menneskesønnen der han sitter på sin kongetrone i guddommelig herlighet.
Noen vil fortvile, andre vil juble av glede. Det er umulig å komme utenom denne oppgjørsdagen. «Våk derfor, for dere vet ikke dagen eller timen.» Matt. 25,13.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Denne oppfordringen er avslutningen på lignelsen om de fem uforstandige og de fem kloke brudepikene. De siste holdt sine lamper brennende. Poenget med å våke er ikke å være våken døgnet rundt for på den måten å være forberedt.
Også de fem kloke sovnet, men de hadde nok olje på lampene. Troen blir prøvd gjennom det livet vi lever.
Vi har mye å lære av de første kristne. «De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene.» Ap.gj. 2,42. Det står også til vår disposisjon. Jesus bruker talende billedspråk og lignelser, med sterke kontraster, for å sette forholdet til evigheten i det rette perspektiv.
Det er spørsmål om liv eller død, frelse eller fortapelse, innenfor eller utenfor. Det finnes ingen gylden middelvei eller nøytralitetssone.
Livet må leves i tråd med sangerens budskap, «Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet, hver dag er på ny en nåde som stiger fra himmelen ned».
