Verneplikt splittet Israels regjering

Partiet Kadima trekker seg fra den israelske samlingsregjeringen. Uenighet om allmenngjøring av verneplikten førte til bruddet.

Årsaken er en konflikt om hvorvidt ultraortodokse jøder skal avtjene militærtjeneste og om de eventuelt skal straffes hvis de nekter.
Kadimas leder Shaul Mofaz innkalte tirsdag til hastemøte og anbefalte at partiet gikk ut av regjeringen selv om det bare er to måneder siden det innledet samarbeidet med Likud. På møtet stemte et flertall for Mofaz' forslag.
- Jeg har alltid sagt at vi ville trekke oss fra regjeringen hvis ikke loven blir endret, og jeg holder det jeg lover, sa Mofaz tirsdag kveld.
Selv om Kadima trekker seg, vil regjeringen til statsminister Benjamin Netanyahu fortsatt ha parlamentarisk flertall.
Israelsk høyesterett besluttet tidligere i år at den nåværende lovgivningen om militærtjeneste, hvor ultraortodokse jøder og israelske arabere er fritatt fra verneplikt, er grunnlovsstridig og må skrives om når den utløper 1. august.
Politikerne sliter med å bli enige om en ny lov, og israelske medier har i det siste spekulert på om Netanyahus koalisjon ville gå i oppløsning på grunn av uenigheten.
Stridens eple er hvordan kravet om obligatorisk militær- eller siviltjeneste for alle israelske statsborgere skal implementeres.
Fritak og straff
Kadima ønsker ingen fritak og vil ha straff for avvik. Netanyahus Likud-parti, samt de ultraortodokse partiene i koalisjonen, vil på sin side ha en gradvis innføring av ultraortodokse til hæren og er imot straff.
Opprinnelig var lovendringen myntet først og fremst på fritaket for de ultraortodokse, men Netanyahu har uttalt at også israelske arabere må ta sin del av «den nasjonale byrden».
Dette har skapt stor debatt også i arabiske miljøer i Israel, som ofte hevder de blir behandlet som annenrangs borgere i landet.
- I flere år har vi bedt om like rettigheter, uten resultat. Hvorfor skal de plutselig huske på arabere når det er snakk om byrder? sier den arabiske aktivisten Amal Elsana Alhjooj til AP.
Onsdag er det ventet en ny stor demonstrasjon i Nasaret arrangert av israelske arabere.
Lovforslaget har likevel skapt mest furore i de ultraortodokse miljøene i landet. Rundt 60.000 ultraortodokse jøder lever av å studere hellige skrifter, noe israelske myndigheter muliggjør ved å utbetale beskjedne stipender, samt å frita dem fra verneplikten.
- Overgir oss ikke
Mandag samlet rundt 5.000 israelere seg i det ultraortodokse nabolaget Mea Shearim i Jerusalem.
- Vi vil aldri overgi oss til regjeringens tvang om militærtjeneste, sto det på fanene de bar.
De ultraortodokse kjenner seg ikke igjen i anklagene om at de melker velferdsstaten, og mener tvert imot at deres studier er religionens høyeste bud.
Likevel er det grunn til å tro at en innstramming av reglene vil falle i god jord hos den øvrige befolkningen. En meningsmåling fra fjoråret viste at 93 prosent av ikke-ortodokse israelere støtter kravet om at de ultraortodokse avtjene verneplikt eller annen samfunnstjeneste.
Nylig samlet 20.000 mennesker seg i sentrum av Tel Aviv for å demonstrere for en «lik fordeling av den nasjonale byrden». Mer moderate jøder og sekulære israelere føler at de ultraortodokse ikke bærer byrdene sammen med resten av befolkningen, verken når det gjelder verdiskapning eller forsvar av landet. (NTB)