MEDLEMSJAKT: Katolikkene har s
...
MEDLEMSJAKT: Katolikkene har startet jakten på alle sine medlemmer, som i hovedsak er arbeidsinnvandrere, for å få dem registrert. Han er sogneprest i St. Johannes Døperens menighet i Sandefjord (bildet), som ble opprettet 24. juni 2010.
Trolig 200.000 katolikker i Norge
Del
Den katolske kirke i Norge er dobbelt så stor som tidligere antatt. Klarer katolikkene å registrere de nye medlemmene, kan kirken regne med minst 50 millioner kroner mer i årlig offentlig støtte.

Tidligere i år meldte Dagen at den katolske kirke i Norge hadde passert 100.000 medlemmer. Nå viser det seg at det reelle tallet sannsynligvis er det dobbelte.





LES OGSÅ:
Historisk mange katolikker i Norge







Medlemsjakt




Kirken har startet jakten på alle sine medlemmer, som i hovedsak er arbeidsinnvandrere, for å få dem registrert.



Pater Claes Tande er til daglig sokneprest i katolske St. Johannes Døperens menighet i Sandefjord. Han står bak et omfattende statistisk arbeid som har gjort at den katolske kirke kan konkludere med disse tallene.





- Ja, vi har en rimelig god oversikt over norskfødte katolikker, men når det gjelder utenlandskfødte, er det store mørketall, bekrefter pateren, som er en av de få som selv både er norskfødt og ikke konvertitt.





- Nå har vi imidlertid rimelig god statistikk for å dokumentere tallene. Utfordringen blir å komme i kontakt med den halvparten av katolikkene i landet vi i dag ikke har registrert.







LES OGSÅ: 
Færre troende katolikker i Brasil





Den halvparten Claes Tande referer til, baserer seg på nettopp offentliggjort statistikk både over registrerte katolikker i Norge og beregninger av det reelle antallet katolikker i landet.



Tallene har tatt utgangspunkt i data fra 2011 og antyder forsiktig 190.000 katolikker i Norge. Med veksten i arbeidsinnvandring og registrering så langt i år, medgir Tande at det virkelige tallet antagelig har passert 200.000 allerede.





Arbeidsinnvandring



Det er i hovedsak den store arbeidsinnvandringen til Norge som forårsaker den hurtige veksten i antallet katolikker.



- Både polakker og litauere utgjør en stor del av de nye katolikkene i Norge. Mange av disse arbeider og oppholder seg også helt lovlig i landet uten å ha fått fødselsnummer fra Folkeregisteret.



Nettopp vanskelighetene med å dokumentere tallene, gjør at de statistiske beregningene ikke omfatter innvandring fra en rekke land med stor, katolsk befolkning.



- Vi ser for eksempel at mange kommer fra Colombia, men her dreier det seg i stor grad om adopsjoner. Fra Kroatia har vi en stor del av ikke-katolske flyktninger, og fra en rekke andre land med mange katolikker, er heller ikke katolikkene i flertall blant innvandrere. Det dreier blant annet om Tsjekkia, USA, Tyskland, Vietnam og så videre, opplyser Tande.



Det er med andre ord en statistikk med tall som sannsynligvis er betydelig i underkant av virkeligheten.







50 millioner i ekstra støtte



Dersom kirken klarer å registrere alle katolikkene, vil dette gjøre store utslag for kirkens økonomi. Statsstøtten pr. medlem er lik, mens det kommunale tilskuddet varierer betydelig mellom kommune.





Bruker man et gjennomsnitt på 500 kroner pr. medlem og kirken øker de registrerte medlemmer med 100.000, må det offentlige ut med ytterligere 50 millioner kroner årlig. Dette er penger som kan komme godt med.





- Det er vanskelig å holde tritt med utviklingen, ikke minst pastoralt. På mange steder i Norge har vi ikke menigheter, men det vil være mulig å holde gudstjenester og ha forsamlinger her, om vi bare hadde prester nok.



Kirken har i dag ingen litauisk prest, men Tande mener at de trenger minimum fire prester bare for å betjene det antallet litauere man har registrert i dag.



- Sannsynligvis er det også flere polskfødte katolikker i Norge enn alle andre nasjonaliteter sammenlangt, så vi trenger også flere polske prester. I det hele tatt, vi trenger flere prester til alle språkgrupper.



(Dagen)