Nyfrelst og heltent
- Det var mye mer positivt enn jeg hadde trodd, forteller Lill May Vestly som ble en kristen for bare en måned siden.
(Dette intervjuet ble første gang publisert på kvinnedagen, 8. mars 2013)
- «Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det frem.» Det bibelverset var det ei som ga meg, og det synes jeg er veldig beskrivende, forteller Lill May Vestly om det radikale møtet hun fikk med Jesus for en måneds tid siden.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tidligere har hun holdt avstand mot religion, og hun innrømmer at hun at hun har hatt en del fordommer mot kristne miljøer. Hun hadde inntrykk av at kristne ikke hadde liv og lære hånd i hånd.
- Jeg tenkte: «Hvis det de tror er sant, hvorfor stråler det ikke mer av dem? Hvorfor er de så materialistiske? Hvorfor selger de ikke hytta og gir pengene for å frelse landsbyer i Afrika?»
Les også: Morshjerte i samfunnsklemma
Lill May Vestly er høyt og bredt utdannet og har jobbet i typisk mannsdominerte yrker. Da hun fikk barn, skjedde det noe på innsiden og hun fikk nye perspektiver. Hun oppdaget andre, mykere verdier. Det var dette som fikk henne til å gjøre opprør mot den familiefiendtlige ekstremfeminismen. Hun tror at dette også var fasen som fikk henne et skritt i retning av en tro. Hun fikk blant annet øynene opp for at KrF hadde den mest familievennlige politikken.
Det var imidlertid i høst hun fikk en virkelig øyeåpner.
Hun ble invitert med på Alfakurs i Randesund misjonsmenighet, og takket ja. Det angret hun ikke på, men intellektet ble ikke overbevist. Så fikk hun nyss om at menigheten skulle ha en gudstjenesteserie i januar med tema «Hvem er Jesus?» Det ville hun gi en sjanse.
- Første gang jeg kom på gudstjenesten, var en skikkelig terskel. Jeg tenkte «ingen må se meg», så jeg kom kledt i mørkebrune klær og skled ned på bakerste benk. Jeg passet på å komme for sent, og kneppet ikke opp jakken, i tilfelle jeg fant ut at jeg ville stikke, humrer Vestly.
Akkurat da hun satte seg, skjedde det imidlertid noe spesielt. Under hele gudstjenesten rant tårene konstant. Det samme skjedde under de neste gudstjenestene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Den femte søndagen sa Ingunn Breistein og Jarle Råmundal (pastor red.anm) at de ville be for meg.
Da kom gjennombruddet.
- Jeg kjente en bølge av velvære og varme gjennom sinnet mitt, og så ble det tent et lys innvendig. Og fra det øyeblikket av sluttet jeg umiddelbart å søke etter logiske resonnement - jeg ble bare interessert i relasjonen. Jeg følte meg som en nyvasket Lano-unge. Og som om jeg var ramlet ned fra månen, og fylt med en positiv kraft!
Det stråler av Lill May Vestly mens hun forteller.
- Så troen flyttet fra hodet og ned i hjertet?
- Ja. Det var nettopp det som skjedde. Det var veldig spesielt.
I tiden etterpå har hun opplevd en indre glede og daglig lyst til å lese i Bibelen og til å be. Dette har overrasket henne.
- Før trodde jeg at det var noe du måtte gjøre når du ble kristen. Du måtte lese i Bibelen, du måtte be. Nå opplever jeg ingen tvang. Og å gå i kirken har blitt som en magnet på meg, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det føles som om Gud er rett ved siden av henne, noe som er veldig vanskelig å forklare for utenforstående.
- Det føles litt som å komme hjem, sier Vestly rørt.
I Lill May Vestlys første kronikk med angrep mot ekstremfeminismen for noen år siden, nevnte hun at hun ikke var religiøs. Det var bevisst, fordi hun ikke ønsket å bli satt i bås.
- Tror du det kan bli brukt mot deg at du nå er kristen?
- Helt sikkert. I en kaotisk verden, med syv milliarder mennesker, har vi behov for å kategorisere for å få en ryddigere oversikt. Da tenker man gjerne «de der karrieremenneskene» eller «de der kristne.» Men det lager jo bare hindre for oss selv, bemerker Vestly.
Nå er hun veldig klar for å kjempe videre for myke, familievennlige verdier. Med en ny dimensjon inne i bildet.
- Jeg er inne i en fase hvor jeg tenker veldig på hva Gud skal bruke livet mitt til, sier den engasjerte trebarnsmoren.
