Norske leger kunne ikke hjelpe Atle (18). Det kunne israelske.
Del
Nå nekter Norske myndigheter å betale regningen for operasjonen.

Som­mer­en  2008: 12-åringen Atle Stens­land blir ut­satt for en ulyk­ke på syk­kel. Han lan­der på ryg­gen og slår skul­de­ren. Sener ved krage­bei­net løs­ner og da han løf­ter armen mer­ker han at noe er galt.

Når Atle løf­ter armen mer enn 90 gra­der spret­ter krage­bei­net ut ved fes­tet til bryst­bei­net.

Min­ne­ne står klart for den unge man­nen som i dag har blitt 18 år.

- Det var vel­dig ube­ha­ge­lig. Legen viss­te lite om slike ska­der fra før. Jeg ble bedt om å holde armen nede i fire uker - uten å løfte den over 90 gra­der. De burde fått en or­to­ped til å sjek­ke om bei­net stod i rik­tig po­si­sjon først, men det ble ikke gjort, for­tel­ler Atle.

Etter at han hadde gått med armen slik i fem uker, var det fort­satt noe som var skik­ke­lig galt. Det ble nye besøk hos lege og kiro­prak­tor. Atle var også på or­to­pe­disk av­de­ling ved Uni­ver­si­tets­syke­hu­set i Stav­an­ger og innom Riks­hos­pi­ta­let i Oslo. Men det var lite hjelp å hente på nors­ke syke­hus.

«Det er ikke noe pro­blem - du kan leve med dette», ble det sagt.

Smer­te­ne var ikke så store, men det var ube­ha­ge­lig, og Atle ble for­hind­ret i flere gjøre­mål. Han kunne ikke bruke høyre arm skik­ke­lig. Han hadde ikke hatt gym­nas­tikk på sko­len i fire år, og kunne ikke spil­le gitar len­ger. Til tross for sin til­stand fikk han del­tids­jobb på Rema 1000, selv om han måtte ha hjelp til å ut­fø­re flere ar­beids­opp­ga­ver.

I ok­to­ber 2010 reis­te noen av Atles søs­ken på en tur til Is­rael. Her kom de i kon­takt med en guide som hadde en sønn som var krigs­in­va­lid. Guid­en hadde god kon­takt med flere leger, og dette førte til kon­takt med The Chaim Sheba Medi­cal Cen­ter i Tel Aviv. Sheba er det størs­te syke­hu­set i Midt­østen, og har om­kring 1,5 mil­lio­ner pa­si­en­ter og fore­tar 40.000 ope­ra­sjo­ner i året.

- En av søsk­ne­ne mine teg­net og for­klar­te om ska­den, og guid­en ville sende teg­nin­gen vi­de­re til le­ge­ne, for­tel­ler Atle.

Lege Alon Ben Nun er di­rek­tør for hjerte­av­de­lin­gen på syke­hu­set, og job­ber også mye i USA med opp­læ­ring av andre leger. Han hadde gjort en rekke ope­ra­sjo­ner med lig­nen­de dia­gno­se. Mel­lom 80 og 85 pro­sent av disse var vel­lyk­ke­de.

Fa­mi­li­en Stens­land kjen­te lite til Is­rael, og øns­ket av den grunn å snak­ke med legen i for­kant. Som­mer­en 2011 fikk Atle møte legen.

- Han for­klar­te de­tal­jert om ope­ra­sjo­nen og opp­tre­nin­gen, og ga seg god tid. Be­ta­ling for timen skul­le de ikke ha. Om vi ab­so­lutt ville be­ta­le, kunne vi do­ne­re til et barne­syke­hus, for­tel­ler Atle.

For­eld­re­ne Ruth og Jo­han­n­es Stens­land star­tet så det møy­som­me­li­ge ar­bei­det med å prøve å finne ut om nors­ke helse­myn­dig­he­ter ville dekke ope­ra­sjo­nen.

- Vi un­der­søk­te også mu­lig­he­ten for ope­ra­sjon ved et svensk syke­hus og andre ste­der i Euro­pa. Men vi fant ut at de hadde slut­tet å ope­re­re slike til­fel­ler, fordi det ofte ble verre skade etter­på. Norge og Sve­ri­ge hadde ingen vel­lyk­ke­de ope­ra­sjo­ner å vise til. Men legen i Is­rael kunne ga­ran­te­re 80 til 85 pro­sent sann­syn­lig­het for en vel­lyk­ket ope­ra­sjon, og uan­sett ville ikke ska­den bli verre, for­tel­ler Ruth Stens­land.

- Vi trod­de at vi hadde rett til å få dette dek­ket - hvis det ikke kan gjø­res en til­sva­ren­de ope­ra­sjon i Norge. I ni må­ne­der kor­re­spon­der­te pap­pa­en til Atle med nors­ke helse­myn­dig­he­ter om re­fu­sjon av reise til Is­rael.

- Av­sla­get kom fra Helse Vest, selv om de viss­te om gra­den av vel­lyk­ket ope­ra­sjon. De vur­der­te ge­vins­ten ved ope­ra­sjon til ikke å være stor nok, sier Jo­han­n­es Stens­land.

Al­le­re­de i 2008 hadde fa­mi­li­en fått be­skjed om at Helse Vest hadde slut­tet å fore­ta slike ope­ra­sjo­ner.

- Men da vi for­tal­te at vi hadde tenkt oss til Is­rael for å ta ope­ra­sjon, fikk vi plut­se­lig be­skjed om at Helse Vest ville fore­ta ope­ra­sjo­nen li­ke­vel. Dette var jo langt fra til­lits­vek­ken­de, så vi valg­te hel­ler å dra til Is­rael. Vi fikk også høre at det var feil land vi skul­le reise til for å få hjelp, sier Ruth Stens­land.

Men deres ko­or­di­na­tor Isaac Far­chi på syke­hu­set i Is­rael for­tal­te at de i snitt hadde en pa­si­ent fra Norge til ope­ra­sjon hver måned. Ingen fikk dek­ket kost­na­de­ne av den nors­ke stat.

I mai 2012 tak­ket fa­mi­li­en Stens­land ja til til­bu­det om å komme til Is­rael for å gjen­nom­føre en ope­ra­sjon. Al­le­re­de 10. juni var Atle ope­rert av Alon Ben Nun.

Hele fa­mi­li­en er dypt takk­nem­lig for den gode hjel­pen de fikk i Is­rael. Ko­or­di­na­to­ren pluk­ket dem opp på syke­hu­set, og hjalp dem med ulike prak­tis­ke ting.

- Selve ope­ra­sjo­nen tok mak­si­malt to timer. Jeg kjen­te ikke noen smer­ter etter selve ope­ra­sjo­nen, men musk­le­ne var for­struk­ket rundt skul­der og nakke. Jeg hadde ikke brukt høyre arm på fire år, og legen hadde struk­ket i de ubruk­te musk­le­ne mine under ope­ra­sjo­nen. Det var ikke behov for å ta smerte­stil­len­de etter ope­ra­sjo­nen. Lege Nun var over­vel­det over hvor fint det gikk med meg, for­tel­ler Atle.

Han ble væ­ren­de halv­an­net døgn på syke­hu­set. Litt over to uker se­ne­re var han inne til kon­troll, og alt så fint ut.

- Legen send­te med et de­tal­jert opp­tre­nings­pro­gram da vi skul­le dra hjem. Fy­sio­te­ra­peu­ten i Norge hadde aldri sett noe slikt, for­tel­ler Ruth.

Der­et­ter gikk Atle med armen i sele i tre må­ne­der. Da de var inne til ny kon­troll i Is­rael i fjor, ble det sagt at ope­ra­sjo­nen var helt vel­lyk­ket.

- I etter­tid har jeg hatt det som helt van­lig. Jeg er 99,9 pro­sent frisk, men bør ikke henge i trær, smi­ler Atle.

Selve ope­ra­sjo­nen kos­tet 18.500 dol­lar (om­kring 120.000 kro­ner). I til­legg kom­mer rei­ser og opp­hold, slik at fa­mi­li­en har be­talt over 150.000 kro­ner. Siden Helse Vest ikke støt­tet ope­ra­sjo­nen, fikk hel­ler ikke Atle syke­pen­ger det året han var syk­meldt fra Rema 1000. Men sje­fen Ha­rald Echoff be­tal­te full lønn for Atle fra egen lomme førs­te halv­år.

- Det er fan­tas­tisk å se frem­gan­gen hans. Vår til­lit og sym­pa­ti for Is­rael har blitt stør­re gjen­nom dette, sier for­eld­re­ne.

- Jeg er vel­dig takk­nem­lig for det som Is­rael har gjort for meg. Jeg fikk en fan­tas­tisk mot­ta­gel­se og be­hand­ling der, sier Atle.

Fa­mi­li­en er mind­re be­geist­ret for nors­ke helse­myn­dig­he­ter, som ikke er vil­lig til å sende pa­si­en­ter til Is­rael når de kan ga­ran­te­re vel­lyk­ket ope­ra­sjon med så høy sann­syn­lig­het.

Les også:  - Det gis ikke støt­te for ope­ra­sjo­ner i ut­lan­det der hvor vi har kom­pe­tan­se i Norge

DAGEN