Med kysten som kirke

Når Lars Verket ankommer Trondheim i kajakk i slutten av juli har han tilbakelagt en «maratongudstjeneste».

Han startet i Tønsberg 11. april og har siden vært prisgitt vind og vær. Målet er å nå fram til Nidaros før 22. juli. Da har han lyst til å padle opp Nidelva og trille Sunniva (kajakken) tre ganger rundt Nidarosdomen før han går inn.

– Jeg tror det blir sterkt å komme inn dit, sier han.

«Padlosofi»

Når Dagen ringer, er han på jobb i Kristiansand, før han legger ut på andre etappe av turen.

– Jeg skulle gjerne bare fortsatt, men jeg må fylle opp litt på matbudsjettet. Det er et poeng å gjøre dette mest mulig sammenhengende, men det var ikke mulig å få lønnet permisjon, forklarer han.

Verket har en «padlosofi» som også har en religiøs dimensjon. Stillhet, rytme, enkelhet og langsomhet er verdier han har berørt i utallige foredrag.

– Hvordan er det å kjenne på den daglige pulsen etter at du har vært borte en stund?

– Jeg lengter veldig tilbake, selv om det er veldig hyggelig å treffe igjen kona og gode venner. Hun var forresten med meg på turen fra Kristiansand til Mandal.

Ydmyk

Verket har drevet med padling på fulltid siden 2006. I perioden fram til 2010 skrev han fire padleguider til Sør-Norge. Turen fra Tønsberg til Nidaros er et ledd i å markedsføre kystpilegrimsleden, parallelt med at han samler inn stoff til ny bok.

– Man blir mer ydmyk overfor vær og vind i kajakk. Du kjenner i kroppen at det er ting du ikke har kontroll over, sier han.

Han drar en parallell til tro og kjærlighet, som i stor grad handler om å gi slipp.

Da han begynte padleturen i april var det ikke et blad på trærne. Underveis har naturen våknet til liv og fått en ny sommer.

– Det er veldig sterkt å være ute gjennom hele døgnet, forteller han.

Ingen store religiøse erkjennelser

– Har du hatt noe åndelig utbytte av turen?

– Jeg har ikke fått noen filosofiske eller store religiøse erkjennelser, men jeg har fått en stor grad av tilstedeværelse. Jeg greier å ta bolig i meg selv i større grad enn i dagliglivet.

Han leter etter ord som greier å beskrive det han opplever, og som favner mer allment.

– Jeg tror det er et stort rom i midten mellom det veldig dogmatiske og det ateistiske; et stor rom med undring, tvil og tro. Jeg har lyst til å bevege meg inni det rommet, og bidra til andre kommer inn der og er med og undrer seg, sier han.

Ingen kristen bakgrunn

Verket har ingen kristen bakgrunn, men begynte å søke på egen hånd etter at han fylte 30. I dag tilhører han kvekerne, som blant annet kjennetegnes ved at de er opptatt av stillhet, natur, økumenikk og undring.

– Jeg leste et sted at frelse betyr hel. Det kan jeg kjenne meg igjen i. Men jeg greide ikke å forholde meg til det når folk spurte om jeg var frelst, forteller han.

Ingen pilegrimstradisjon

Blant kvekerne er det ingen pilegrimstradisjon, og de har tradisjonelt ikke stor sans for gamle kirkebygg. Men det har Verket, som har besøkt flere underveis. Forbi Lista fikk han scenebetennelse i skulder og nakke, og måtte ta en ukes pause. Da fikk han blant annet med seg Talgje kirke som ligger på øya Talgje i Finnøy kommune i Rogaland.

– Den var helt fantastisk! Og solnedgangen var utrolig. Når ting ikke går helt som planlagt, skjer det alltid noe annet i stedet, slår han fast.

Padle i motvind

Underveis har det vært mye godt vær og lite vind på de lange kryssene over Boknafjorden. Men ved Lista blåste det opp. Det var to timers hardt arbeid der vannet slo over kajakken.

– Jeg måtte padle mye i motvind, så det ble en lang og hard dag. Det er mye mer krevende å padle enn å gå på land. Landskapet og utfordringene er ulike. Kystpilegrimsleden har andre kvaliteter som utfyller den pilegrimsleden som går i innlandet, mener han.

Når han ankommer Trondheim i juli, har han fått i oppdrag å holde foredrag på den internasjonale pilegrimskonferansen. Der skal han snakke i tre kvarter om padleturen fra Tønsberg til Trondheim.

– Hva gjør du hvis ikke du rekker fram til det da?

– Jeg kommer nok fram på en eller annen måte, sier han.