Det hører med til sjeldenhetene at katolske biskoper anbefaler politiske partier. Men biskop Bernt Eidsvig i Oslo katolsek bispedømme mener KrF er det beste partiet.

Katolsk biskop anbefaler KrF

Biskop Bernt Eidsvig i Oslo katolske bispedømme sier han skal stemme KrF for første gang i år. Det er uvanlig at en norsk katolsk biskop offentlig gir til kjenne hvilket parti han støtter i valg.

- Vi trenger et verdibevisst sentrumsparti som KrF som vil verne om liv, familie og miljø. Derfor stemmer jeg KrF i år, lyder begrunnelsen fra biskopen, slik den er gjengitt på katolsk.no

Katolikkene står fritt

Den katolske biskopen medgir at det nok er uvanlig at en katolsk biskop offentlig støtter et parti ved et stortingsvalg. Han er da også snar med å presisere at han ikke gjør dette på vegne av Kirken eller i kraft av sin stilling, og at alle katolikker oppfordres til å stemme i overenstemmelse med sin samvitighet og helhetlige vurdering av norsk politikk.

Biskopen nevner disse fire sakene som begrunnelse for sin stemmegivning: Abortlovgivningen, ekteskapslovgivningen, lovgivning, kyttet til bioetikk og medsinsk etikk, samt privatskolene.

Advarte mot KrF

Som en kuriositet kan nevnes at biskop  Eidsvigs forgjenger i bispestolen, Jacob Mangers, ved stortingsvalget i 1957 skal ha uttalt seg i motsatte vendinger av det biskop Eidsvig nå gjør. Biskop Mangers gav da uttrykk for at katolikkene kunne stemme på alle partier, med unntak av Norges Kommunistiske parti og Kristelig Folkeparti.

Dette må sees på bakgrunn av at det på 1950-tallet var et til tider ganske spent forhold mellom Den katolske kirke og det dengang så erkelutherske Kristelig Folkeparti. Året før det nevnte stortingsvalg, altså senhøstes i 1956, stemte Stortinget over om man skulle avskaffe den såkalte jesuittparagrafen i Grunnloven, som siden 1814 hadde slått fast at «Jesuitter må ikke taales». Hele Kristelig Folkeparti, anført av den sterkt antikatolske Kjell Bondevik fra Leikanger i Sogn, stemte imot å oppheve bestemmelsen, og Bondevik, forøvrig sammen med Høyres parlamentariske leder, Carl Joachim Hambro, advarte sterkt imot å slippe den katolske munkeordenen inn i landet.

Kjell Bondevik skulle forøvrig bli kirke- og undervisningsminister i den første borgerlige flertallsregjeringen etter krigen, under ledelse av Senterpartiets Per Borten 1965-71.