Frimenigheter listet opp sammen med sekter
Stephan Cristiansen, pastor i Jesus Church, synes det er betenkelig at hans menighet blir listet opp i fagblad sammen med ekstreme sekter og lukkede trossamfunn.
I den siste utgaven av tidsskriftet «Fontene» fra Fellesorganisasjonen, som sendes til 27.000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere blir flere karismatiske menigheter omtalt i samme kategori som kjente sekter.
Sammenligningen skjer i et intervju med Hilde Langvann, leder for en organisasjon som hjelper folk med bakgrunn i lukkede trossamfunn. På ett år har organiasjonen Hjelpekilden fått 340 medlemmer. Ti prosent er fra karismatiske menigheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Unyansert
Under tittelen «Fornuft mot demoner» står det i en faktaboks listet opp navnet på en rekke frikirkelige virksomheter. Sammen med mormonere, Children of God og Moon-bevegelsen, står blant andre Jesus Revolution, Oslo Kristne Senter, Jesus Church og Navigatørene.
- Ut fra sammenhengen dette står i, kan man få inntrykk av at Jesus Church, som en pinsemenighet, er lik lukkede trossamfunn som blir omtalt i artikkelen. Det blir unyansert, og det synes jeg er betenkelig, sier Christiansen.
Skrekkhistorier
For Thomas Åleskjær, pastor i Oslo Kristne Senter, er det heller ingen drøm å bli listet opp sammen med blant andre Children of God og Moon-bevegelsen.
- Rundt ti prosent av de som kontakter Hjelpekilden kommer fra kristne karismatiske menigheter. Hvilke tanker gjør du deg om det?
- Man har opp gjennom årene hørt tilstrekkelig med skrekkhistorier og enkelteksempler fra lukkede miljøer, så det er ingen stor overraskelse. Det viktigste er at disse får hjelp, og jeg ber og håper om at de ikke mister sin gudsrelasjon, selv om tilliten til organisert kirkeliv kan være borte.
- Overrasker det deg at noen med bakgrunn fra OKS har søkt hjelp hos Hjelpekilden?
- I en såpass stor og aktiv menighet kan det nok ha eksistert en og annen subkultur opp igjennom årene, eksempelvis i en familie, en husgruppe, en enkeltleder, eller liknende. Jeg håper disse eksemplene finner sted lenger tilbake i tid.
Overraskende
Ole Martin Glomvik, daglig leder i Navigatørene, synes det er overraskende at hans organisasjon står på listen, men synes først og fremst det er trist at noen har kjent behov for hjelp etter å ha vært med i organisasjonen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Det er tragisk, sier han, og legger til at han selv ikke har kjennskap til den typen historier fra Navigatørene.
Hjelpekildens leder Hilde Langvann sier til Dagen at hun ikke har hatt noen intensjon om å stemple noen menigheter, og forteller at de til og med har fått en henvendelse fra en som tilhørte statskirken. Årsaken var den sterke familierelasjonen som opplevdes som vanskelig da hun ville bryte med troen.
Det resulterte i et brudd med familien, opplyser Langvann.
Gift med Jehovas vitne
Selv giftet hun seg med et Jehovas vitne i en alder av 21. Etter å ha fulgt med sin mann ut av menigheten, og vært vitne til de store psykiske utfordringene han fikk, ble hun sterkt engasjert i barns oppvekstvilkår innenfor lukkede trossamfunn. Hun ble også opptatt av behovet for bedre psykisk ettervern for avhoppere.
- Hvilke problemer har de som har gått i en karismatisk menighet?
- Mange har opplevd et konstant press for å unngå handlinger som ikke var godkjent av trossamfunnet. I likhet med andre lukkede trossamfunn er det også i karismatiske trossamfunn lagt vekt på kontroll av medlemmenes seksualitet, og brudd på de strenge moralnormene førte både til sanksjoner og skamfølelse. Mange sliter også psykisk etter å ha vært i en sammenheng med sterk fokus på demonutdrivelse.
Forkaster troen
- Hva skjer med de som forlater trossamfunnet de har vært en del av. Forlater de troen?
- Det varierer. Noen beholder troen, og søker seg til nye trossamfunn med et annet gudsbilde, men de fleste forkaster troen og blir ateister.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Langvann understreker at Hjelpekilden ikke ønsker å gå ut mot trossamfunn, og at de ikke har noen antireligiøs agenda.
- Jeg tror mange kan ha gode liv i alle de trossamfunnene som er nevnt i artikkelen. Spesielt opplever mange det sosiale fellesskapet som fantastisk. Likevel er det opplagt at mange trenger hjelp når de er i en bruddfase spesielt, og har mistet nettverket sitt. Derfor er vi der, sier hun.
Selvhjelpsgrupper
I høst starter Hjelpekilden opp selvhjelpsgrupper i Oslo, Bergen og Trondheim, og planlegger også en gruppe i Østfold.
- Gruppene vil bestå av seks til åtte personer som kan være en støtte for hverandre når de tar steget ut av et trossamfunn og mister nettverket de har vært en del av. I gruppene er det representanter fra Smiths venner, momonerne, en fra en karismatisk menighet og kanskje to fra Jehovas vitner, forteller Hilde Langvann.
Det første året etter at hun opprettet Hjelpekilden beskriver hun som spennende. De har fått enorm respons fra mennesker som opplever at de endelig har fått noen å prate med.
- De opplever det som å komme hjem. Noen av dem har vært ute av trossamfunnet i 20 år og har ennå ikke fått bearbeidet det de opplevde der. I tillegg er det overveldende hvor mange som vil jobbe frivillig for Hjelpekilden, selv om de har hatt det vanskelig selv, sier hun.
DAGEN
Hjelpekilden
Hjelpekilden er en nystartet organisasjon som tilbyr hjelp til mennesker som har vært med i lukkede trossamfunn.
På ett år har de fått 340 medlemmer, rundt ti prosent kommer fra karismatiske kristne menigheter.
Hilde Langvall, som leder organisasjonen er intervjuet i bladet Fontene. Der listes en rekke frikirkelige virksomheter sammen med kjente sekter.
