VERDIGRUNNLAG: 17. mai 2014 ma
...
VERDIGRUNNLAG: 17. mai 2014 markeres 200-årsjubileet for Grunnloven, som ble signert på Eidsvoll 17. mai 1814. Teksten på skiltet er hentet fra en sang av Per Sivle, skrevet i 1895. Foto: Paul Kleiven, NTB Scanpix
Forsvarer Guds plass i Grunnloven
Del
Den kristne innflytelsen på Grunnloven dreier seg om langt mer enn det som sies direkte om religion eller verdigrunnlag. Det hevder flere forfattere i en fersk bok fra tankesmien Skaperkraft.

Boken «Gud i Grunn­lo­ven» er nå i salg.

- Vi øns­ker å vise de krist­ne ver­di­enes vik­tig­het for Grunn­lo­ven og ar­bei­det med den, sier Inge­borg Mong­stad-Kvam­men . Ge­ne­ral­sek­re­tæ­ren i Det Nors­ke Bi­bel­sel­skap har re­di­gert boken sam­men med Espen Otto­sen , som er in­for­ma­sjons­le­der i Norsk Lu­thersk Mi­sjons­sam­band og styre­le­der i Ska­per­kraft .

- Vi vil ar­gu­men­te­re for at vi fort­satt tren­ger kris­ten tro og tenk­ning i norsk of­fent­lig­het og i Grunn­lo­ven . Vi øns­ker å pro­ble­ma­ti­se­re tanke­gan­gen en del men­nes­ker har om at Norge blir bedre og bedre fordi det blir mind­re og mind­re av kris­tent tanke­gods, sup­ple­rer Otto­sen.

Stevneguiden.no: Her arrangeres det gudstjenester i anledning grunnlovsjubileet  

Ingen grunn­lovs­ro­ma­tikk

Med seg har de fått en rekke fag­per­soner som be­ly­ser krist­ne idea­lers be­tyd­ning for Grunn­lo­ven.

Fi­lo­sof Hen­rik Syse av­vi­ser at den nors­ke grunn­lo­ven re­pre­sen­ter­te en løs­ri­vel­se fra kris­ten tenk­ning, og ar­gu­men­te­rer for at den i så måte er mer in­spi­rert av den ame­ri­kans­ke enn den frans­ke re­vo­lu­sjo­nen.

His­to­ri­ker og teo­log Nils Ivar Agøy skri­ver om lu­thersk kris­ten­dom for­kyn­te ly­dig­het mot sta­ten og så sta­ten som et gode, men sam­ti­dig fram­he­vet be­tyd­nin­gen av at den en­kel­te ten­ker selv.

Stats­vi­ter Janne Haa­land Mat­la­ry ar­gu­men­te­rer for at men­neske­ret­tig­he­te­ne er ba­sert på en kris­ten og na­tur­retts­lig for­stå­el­se av men­nes­ket. Andre for­fat­te­re ser saken fra øko­no­mis­ke, kul­tu­rel­le og ju­ri­dis­ke per­spek­ti­ver.

- Men vi er ikke grunn­lovs­ro­man­ti­ke­re. Vi tar opp jøde­pa­ra­gra­fen, ute­sten­gel­sen av je­su­it­ter og for­bu­det mot å danne fri­kir­ker, sier Otto­sen.

Ar­tik­ke­len om jøde­pa­ra­gra­fen er skre­vet av Berit Reisel, som selv er jøde. Hun på­pe­ker at det over­ord­ne­de pro­sjek­tet i 1814 var å gi na­sjo­nen en sam­len­de iden­ti­tet, og eks­klu­de­ring av an­ner­le­des­ten­ken­de ble be­nyt­tet som ett av virke­mid­le­ne. Der­med ble veien til mang­fold be­svær­lig.

- Vi øns­ker oss ikke til­ba­ke til en monore­li­giøs tid, men vi ser at det er ver­di­er i kris­ten tro som støt­ter re­li­gions­fri­het. Blant annet er det et poeng at man står fritt til å velge troen bort, sier Mong­stad-Kvam­men.

Ut­ford­rer «trumf­kort»

Tross slike skjem­men­de flek­ker, mener re­dak­tø­re­ne at Grunn­lo­ven har gitt et verdi­fun­da­ment som men­neske­ret­tig­he­te­ne alene ikke kan være.

- Noen mener at vi i dag ikke tren­ger noe annet enn men­neske­ret­tig­he­te­ne, men vi er opp­tatt av å få fram at disse i be­ty­de­lig grad byg­ger på en jø­disk-kris­ten tanke­gang. Jeg tvi­ler på at de er så inn­ly­sen­de at de kan stå på egne bein. Og jeg tror det vil bli sta­dig mer de­batt om hva men­neske­ret­tig­he­te­ne egent­lig in­ne­bæ­rer. De blir ofte brukt som trumf­kort, men vi kom­mer ikke forbi at de må tol­kes, hev­der Otto­sen.

Der­med mener han det er for op­ti­mis­tisk å tro at det nød­ven­dig­vis blir mye enk­le­re å løse verdi­kon­flik­ter i sam­fun­net hvis man bare har men­neske­ret­tig­he­te­ne som fel­les verdi­grunn­lag.

- Selv ten­ker jeg at det er gode grun­ner til å være skep­tisk til stats­re­li­gionsys­te­met som vi hadde i Norge, men jeg har ikke pro­ble­mer med at en folke­kir­ke som Den nors­ke kirke har en pri­vi­le­gert plass i sam­fun­net og spil­ler en sær­rol­le ved vik­ti­ge be­gi­ven­he­ter. Al­ter­na­ti­vet vil være pur se­ku­la­ris­me, og jeg mener det ikke er noe bedre, sier Otto­sen.

- Sam­ti­dig er det vik­tig at re­pre­sen­tan­ter for Den nors­ke kirke ikke fram­står som om de vil hegne om egne pri­vi­le­gi­er, leg­ger han til.

Rom for uenig­het

Blant for­fat­ter­ne er det for­skjel­li­ge syn på en rekke spørs­mål. Til dels kom­mer det til ut­trykk ved at de åpent ut­tryk­ker for­skjel­li­ge stand­punk­ter.

- Hvis boken trig­ger de­batt, er det bra, po­eng­te­rer Mong­stad-Kvam­men.

For re­dak­tø­re­ne er målet at boken sam­let sett gir ar­gu­men­ter for at det gag­ner det nors­ke sam­fun­net å ha et lov­verk som er pre­get av et kris­tent verdi­grunn­lag. Det gjel­der alt fra be­ten­te po­li­tis­ke spørs­mål som sor­te­rings­sam­fun­net og aktiv døds­hjelp, til grunn­leg­gen­de bi­bels­ke prin­sip­per som nøy­som­het og neste­kjær­lig­het.

- Men det er vel­dig vik­tig at krist­ne ikke ten­ker at job­ben er gjort hvis sam­fun­nets struk­tu­rer er mest mulig pre­get av en kris­ten tenk­ning. Bud­ska­pet om Jesus er det kir­ker, or­ga­ni­sa­sjo­ner og en­kelt­per­soner som har an­sva­ret for å for­mid­le, sier Otto­sen.

Øns­ker skole­guds­tje­nes­ter

Siden 21. mai 2012 har Norge ikke len­ger evan­ge­lisk-lu­thersk tro som stats­re­li­gion, slik det var fast­slått i § 2. Nå heter det: «Værdi­grund­la­get for­bli­ver vor krist­ne og hu­ma­nis­tis­ke Arv».

- Hvor­dan de­fi­ne­rer vi dette? Det er en spen­nen­de de­batt, sier Mong­stad-Kvam­men.

I sitt fel­les for­ord ar­gu­men­te­rer hun og Otto­sen for at ord­nin­gen med skole­guds­tje­nes­ter er et ek­sem­pel på noe det bør være rom for på dette grunn­la­get, så lenge fri­taks­ret­ten er ty­de­lig.

- Er det ikke egent­lig gans­ke po­si­tivt at barn uav­hen­gig av re­li­giøs bak­grunn får lære om ho­ved­re­li­gio­nen i lan­det, spør Mong­stad-Kvam­men.

«Glo­kal» ver­den

Kjenn­skap til ens egen tra­di­sjon og bak­grunn er sta­dig vik­ti­ge­re, mener re­dak­tø­re­ne. De viser til at ver­dens pre­ges av at det lo­ka­le, na­sjo­na­le og in­ter­na­sjo­na­le in­te­gre­res mer og mer.

Ty­de­ligst ser de dette komme til ut­trykk i po­pu­lær­kul­tu­ren, som i stor grad er fel­les for ung­dom­mer ver­den over. Men de viser også til vår tids etis­ke ut­ford­rin­ger når det gjel­der blant annet øko­no­mi og for­valt­ning. In­ter­na­sjo­na­le in­ves­te­rin­ger har både lokal og glo­bal ef­fekt og angår der­med mange men­nes­ker.

Mer kon­takt over lande­gren­se­ne gjør det også vik­ti­ge­re å vite hvem man selv er.

«Vi tror det er en for­del for Norge, når vi skal ta tak i disse spørs­må­le­ne, at vi er en na­sjon som byg­ger på krist­ne og hu­ma­nis­tis­ke ver­di­er», kon­klu­de­rer re­dak­tø­re­ne.