Danner brorskap for konservative prester
Prestegruppen Carissimi fikk ikke gjennomslag for kravet om alternativt tilsyn i Den norske kirke. Nå etablerer de en ny krets for å støtte hverandre i tjenesten.
Fellesskapet skal hete Johanneskretsen og blir formelt stiftet under en retreat på Peterstiftelsens Pilegrimsgård i Son denne måneden.
- Vi tar sikte på å støtte hverandre gjensidig i både å leve og praktisere etter vår ordinasjon som prester, slik at vi overleverer troen som vi har fått overgitt, sier sokneprest Sverre Langeland i Sandvikskirken i Bergen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Joachim Grün er leder for Peterstiftelsen og vertskap for retreaten. Han mener prester lider under tapet av bønnen som midtpunktet i livet.
- Alt begynner i vårt hjerte. Derfor må vi begynne med oss selv og hjelpe hverandre med vårt åndelige liv.
Enhet
Navnet på kretsen er valgt med omhu.
- Johannes var disippelen som var mest opptatt av enhet blant troende. Derfor har vi valgt ham som vår veileder. Vår nød er at Den norske kirke er på vei bort fra det økumeniske fellesskapet. Vi vil arbeide for sann kristen enhet, forteller Langeland.
- Johanneskretsen ønsker å fornye en apostolisk rotfestet ordinasjon og å leve i dette preste-løftet, for å fremme enhet i Denk og med andre kirkesamfunn. Vårt håp er enhet rundt vår Herres bord, sier Grün som forteller at prestene vil støtte hverandre gjennom å avsette nok tid til samtale, skriftemål, åndelig veiledning, retreat og bønn.
- Alt det vi etterlyser som tapt i Den norske kirke vil vi først gi rom for i våre egne liv. Det er den åndelige vei.
Legges ikke ned
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kirkestriden om homofilispørsmålet var utgangspunktet for at han sammen med tre andre teologer sto han bak Carissimi-initiativet i 2007 (se faktaboks). Når de foreløpig ikke har oppnådd det de ønsket, mener de det er nødvendig å jobbe annerledes.
- Betyr dette at Carissimi blir nedlagt?
- Nei, det kan vi ikke si, men vi må konsentrere oss om en ting av gangen. Vårt fokus nå er å etablere Johanneskretsen, men analysen til Carissimi blir stadig mer aktuell, sier Langeland.
Grün forteller at idéen om et «åndelig vandringsfellesskap» har ligget latent siden 2009.
- Når Den norske kirke mister apostoslisk tilsyn på bispenivå og enda ikke vil rette på det, så må vi begynne fra bunnen av og bygge det opp i våre egne liv og fellesskap. Så kan det vokse opp, og en dag også bli gjenopprettet som apostolisk bispetilsyn, sier Grün.
Fornyelse
I første omgang retter initiativet seg mot prester og andre vigslede medarbeidere i Den norske kirke. På sikt er det et mål å etablere en tilknytning for lekfolk. Man vil også søke fellesskap med liknende bevegelser i søsterkirker både i Norge og andre land.
Selv om homofilispørsmålet er en utløsende årsak til at kretsen blir etablert, poengterer Langeland at de ser denne saken bare som et symptom. Han mener kirken nedtoner de evige spørsmålene om frelse og fortapelse til fordel for terapi og livshjelp.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Liberal teologi tenkes på en annen måte enn klassisk kristendom. Det er skjedd en aksentforskyvning fra gudsrelasjonen til det menneskelige og subjektive, sier han.
- Vi ønsker ikke bare å være en bevegelse som har en masse meninger om saker. Vi ønsker å være en fornyelsesbevegelse, understreker Langeland.
Han håper Johannes-kretsen vil være aktuell for kirkelige medarbeidere med tilknytning til eksempelvis For Bibel og Bekjennelse (FBB), Kirkelig Fornyelse og Oase-bevegelsen.
Fast på læren
Planen er å ha et årlig møte der medlemmer samles. Ellers skal de kontinuerlig oppmuntre hverandre til å praktisere bønn, retreat, bibelstudium og forkynnelse i tråd med det de mener er klassisk kristen tro.
- Felles forbønn er viktig. Hvis en prest opplever trykk både ovenfra og nedenfra, er det viktig å kjenne at noen stiller seg opp sammen med denne presten, sier Langeland.
Den teologiske plattformen vil være Den norske kirkes lære- og bekjennelsesskrifter.
- Men mens andre i kirken ser ut til å ha en meget fri tolkning av Skrift og bekjennelse, vil vi stå fast på læren, sier Langeland.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han regner med at det vil være forskjellig syn på kvinnelig prestetjeneste blant medlemmene, men sier at bare menn kan bli medlemmer i det fellesskapet av vigslede som nå dannes.
Positivt
Erik A.H. Okkels er styreformann i organisasjonen For Bibel og Bekjennelse (FBB), som er blant dem Langeland håper Johanneskretsen kan være attraktivt for. Okkels har foreløpig bare så vidt hørt om det nye nettverket, men sier at alt som motvirker oppsplitting blant konservative lutheranere er positivt.
- Vi har hele tiden synes at Carissimi var et spennende og godt forsøk på å løfte lærespørsmål, også i forhold til ordningsspørsmål. Så er det synd at de ikke har lykkes med å komme lenger. Det er positivt at man forsøker å ha en form for samling av de som ble mobilisert under Carissimi, sier Okkels.
FBB er den eldste bekjennelsesbevegelsen i norsk kristenliv, og har medlemmer både innenfor og utenfor Den norske kirke.
- Vi merker at mange blir ensomme på sine steder og lar seg isolere. Da tenker jeg at en eller annen form for nettverk der en kan dele erfaringer. Hvor mye det kan føre til i lengden må tiden vise.
Daglig leder Asbjørn Simonnes i Oase presiserer at de ikke har fått noen henvendelse fra Johanneskretsen. Et eventuelt formelt samarbeid forutsetter behandling i styret, forklarer Simonnes.
- Vi har et kall til å stå for fornyelse i det brede lag av Folkekirken og organisasjonene. Dermed vil vi være litt forsiktige med å snevre oss inn og eksklusivt samarbeide med den ene eller den andre gruppen innen Den norske kirke, sier Simonnes.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
DAGEN
Carissimi-prestene
Prestegruppen Carissimi oppsto i 2007 da de fire teologene Dag Øivind Østereng, Sverre Langeland, Knut Alfsvåg og Joachim F. Grün lanserte oppropet «For enhetens skyld». De mente uenigheten om homofilt samliv er kirkesplittende og ba om rett til å avstå fra gudstjenestefellesskap med biskoper som har et liberalt syn på spørsmålet
145 vigslede medarbeidere i Den norske kirke sluttet seg til Carissimi. Ikke alle var i aktiv tjeneste.
Bispemøtet avviste ønsket om en permanent alternativ tilsynsordning, men har åpnet for at det kan utvikles ulike løsninger i de forskjellige bispedømmene
Invitasjonen til det kommende møtet i mars ble sendt ut til 82 underskrivere. Det reduserte antallet Carissimi tilhørige forklares med dødsfall, pensjon og konversjon til andre kirkesamfunn
