Bruker pilegrimsvandring i sorgarbeidet

Etterlatte etter selvmord sliter ofte med en mer komplisert sorg enn andre pårørende som opplever uventet død. Prostidiakon Eilev Erikstein har erfart at pilegrimsturer kan være til stor hjelp i sorgarbeidet for denne gruppen.

– Det er noen faktorer som virker inn på disse pilegrimsturene. Man er i fysisk aktivitet ute i naturen og går sammen med andre likemenn. Dette er elementer som også bidrar til å utløse noen endofiner (kroppens belønningsstoff) i hjernen, sier Erikstein.

Han er prostidiakon i Vest-Telemark og en av ildsjelene bak pilegrimsturene for etterlatte etter selvmord. Det er et tilbud som har vist seg å ha god effekt på deltakerne, og som har fått navnet «Vandring til forandring».

En deltaker beskriver noe av endringen underveis under vandringen i et intervju som er lagt ut på hjemmesiden til Regionalt ressurssenter om Vold, Traumatisk stress og Selvmordsforebygging (RTVS-sør).

Her fortelles det noe om hvordan noen av de vonde tankene legges igjen langs veien på ferden mot målet.

– Smerte former en til nye mennesker fra sønderknuste og fra dypest verste nederlag. Til oppreiste, stolte kvinner og menn, gjennom vandring i ulendt terreng i vekslende vær. Godt å gå sammen med likesinnede, skriver deltakeren.

Holder sorgen fast

Erikstein forteller at bruken av pilegrimsturer som et element i sorgarbeidet, var en tanke han fikk etter å ha vært i kontakt med tradisjonelle sorggrupper over lengre tid. Han opplevde ofte at denne måten å bearbeide følelsene på, faktisk bidro til å opprettholde sorgen, fremfor at den skulle føre mennesker videre i prosessen.

– Ved å bruke pilegrimsturer, tenkte jeg at det ville kunne løfte sorgen et annet sted, og vi ser mange av prosessene skjer vandringen. Etter hvert fikk jeg også med meg samarbeidspartnere som ønsket å ta del i prosjektet, og nå ser vi at ideen har spredt seg til andre deler av landet. Her i Telemark har vi veldig gode erfaringer med dette, understreker Erikstein.

Han legger til at det ikke på noen måte stilles krav om at deltakerne skal ha noen religiøs tilknytning, men som diakon håper han likevel at det noen får en opplevelse av at de kan legge av seg tunge byrder på ferden. Han bildelegger dette ved å vise til et konkret eksempel hvor det kan få en åndelig dimensjon.

– Hvis vi kan få hjelp til å legge fra oss noe av det vanskelige når stanser opp ved stavkirken i Røldal, vil det være en fin ting, sier diakonen.

Selv om vandringen har et vanskelig tema som bakteppe, peker Erikstein på at fellesskapet også er mye preget av latter og glede. For det å skape en slags normalitet midt opp i det tunge, er også en sentral del av prosessen.

Hjelpe pårørende

Rådgiver i selvmordsforebyggende team ved RTVS-Sør, Øyvind Dåsvatn, sier til Dagen at etterlatte fremdeles er en skjult gruppe som er rammet av det verste tabuet – at noen nær dem tar sitt eget liv. Derfor er hjelp til denne gruppen en viktig oppgave, og pilegrimsvandringene kan noen være en god måte å bearbeide sorgen på.

– De etterlatte er ikke en homogen gruppe. De har ulike behov. Vi tror dette treffer mange. Det er meditasjonen og selve vandringen som er målet. De som ønsker å vandre for seg selv, men det er også mulighet til å samtale med andre underveis. Men vi tror fellesskap og frisk luft, gir styrke, sier Dåsvatn.