EN LITEN TAKK FRA WINSTON: «I am deeply touched by your kind contribution to my birthday present and grateful for your good wishes, Winston L Churchill» står det på det vesle brevet adressert fra statsministerboligen 10. Downing Street i London. Takkebrevet har ligget i en lomme under lokket på sminkekofferten i over 50 år.

Arvet en takk fra Winston Churchill

I en sminkekoffert i Bergen ligger en håndskrevet hilsen fra Winston Churchill.

Dagen er på besøk hos Jo­han­n­es Gause­rei­de (89) i Indre Arna i Ber­gen. Pen­sjo­nis­ten som var in­ge­ni­ør­sjef i Dis­trikts­kom­man­do Vest­lan­det før han pen­sjo­ner­te seg, bor alene i en ene­bo­lig som huser et noe mer ekso­tisk ut­valg av an­tik­vi­te­ter enn det som van­lig­vis er å finne i nors­ke hjem.

Blant skat­te­ne er en vak­kert ut­skå­ret bok­hyl­le og en sminke­kof­fert som svi­ger­mo­ren hans hadde med seg da hun kom flyt­ten­de til Norge fra India i 1917.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Far til svi­ger­mor var lege i den bri­tis­ke armé, mens moren hen­nes var både født og opp­vokst i India. Hun var ho­ved­sak­lig in­disk men hadde også litt af­ghansk blod, smi­ler Jo­han­n­es, som ble enke­mann for to år siden. Kona, Sunni­va, arvet kof­fer­ten da moren hen­nes, født Hilda Connor Buck­an, døde i 1960.

Dow­ning Stre­et 10

En dag Jo­han­n­es og Sunni­va kik­ket gjen­nom ulike gjen­stan­der fra gamle dager, kom de over kof­fer­ten. De åpnet den og un­der­søk­te inn­hol­det. I en rød mappe som lå i en lomme under lok­ket fant de et lite, uda­tert brev med adres­se Dow­ning Stre­et 10 tryk­ket øverst til høyre på arket. Sig­na­tu­ren til­hør­te Win­ston Churchill.

«Jeg er dypt rørt over ditt venn­li­ge bi­drag til min burs­dags­gave og takk­nem­lig for dine gode øns­ker», står det skre­vet med svart blekk på en­gelsk.

Paret tvil­te ikke på at det vesle bre­vet fak­tisk var ført i pen­nen av man­nen som er kjent for å ha lovet sine lands­menn «blod, svet­te og tårer» som stats­mi­nis­ter under andre ver­dens­krig.

Men det var ikke i hjem­lan­det Churchill ble kjent med Hilda C. Buck­an. Som ung løynt­nant tje­neste­gjor­de han i India og det var der han stif­tet be­kjent­skap med henne og fa­mi­li­en.

- Svi­ger­mor for­tal­te at han var en or­dent­lig ra­ba­gast. De hadde ikke så mye annet å finne på enn det de kom opp med selv. En kveld hadde han og ven­ne­ne snudd på alle skil­te­ne i lei­ren slik at de som ikke var kjent gikk seg vill, ler Gause­rei­de, som aldri har vist bre­vet til andre tid­li­ge­re.

Siden stats­mi­nis­ter­bo­li­gens adres­se er tryk­ket på bre­vet må det ha blitt sendt mens Churchill var re­gje­rings­sjef. Det var han i to pe­rio­der, mel­lom 1940 og 1945 og fra 1951 til - 55. Venn­ska­pet mel­lom den an­er­kjen­te bri­tis­ke po­li­ti­ke­ren og den bri­tisk-in­dis­ke jenta må der­med ha vart i noen tiår.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kjent skips­re­der

Da hun kom til Norge gif­tet Hilda Connor Buck­an seg med ber­gen­se­ren Erik Grant Lea. Han var kjent skips­re­der som iføl­ge Wiki­pe­dia «i sine vel­makts­da­ger eide 10 re­de­ri­er med skip som pløy­et alle ver­dens­hav». Han hadde også egen bank og tre egne as­su­ranse­sel­skap med 500 for­sik­rings­agen­ter i tre ver­dens­de­ler. Etter hvert as­su­rer­te han største­par­ten av den nors­ke fiske­flå­ten.

Mange myter ver­se­rer om Erik Lea. En av dem for­tel­ler at han gif­tet seg med en in­disk prin­ses­se som var i slekt med den rus­sis­ke tsar. Hilda Connor Buck­an var ikke det, men fa­mi­li­en i Ban­ga­lo­re var vel­stå­en­de.

I 1922 mis­tet Erik Lea alt han eide og slo seg ned i Gjø­lan­ger i Fja­ler, Sunn­fjord med sin kone og dat­ter Sunni­va. Her star­tet han opp på nytt.

Denne gan­gen var ut­gangs­punk­tet et lite sag­bruk som kre­di­to­re­ne til­syne­la­ten­de ikke hadde brydd seg med, iføl­ge Wiki­pe­dia. Men flere ulyk­ker ram­met den drif­ti­ge ber­gen­se­ren. I 1950 brant nem­lig en mølle han eide ned, noe som igjen satte hans opp­drifts­evne på prøve.

Samme året traff han Jo­han­n­es Gause­rei­de i et skyte­felt på Hjer­kinn på Dovre­fjell. De to gikk nem­lig på be­fals­kurs på Dom­bås sam­ti­dig, men i hver sin klas­se.

Da Gause­rei­de noe se­ne­re var på reise i Sogn og Fjor­da­ne og kom for sent til en ferje, kon­tak­tet han Lea. Sist­nevn­te hadde nem­lig sagt at han måtte ringe hvis han var på nord­si­den av Sogne­fjor­den noen gang. Slik hav­net han tid­lig en søn­dags­mor­gen hjem­me hos man­nen som kom til å bli hans svi­ger­far. Og der stif­tet han også be­kjent­skap med Hilda Lea som hadde tatt med seg den eks­klu­si­ve sminke­kof­fer­ten fra sitt hjem­land India.

Kri­no­li­ner

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jo­han­n­es tror ikke at kof­fer­ten noen gang har vært i bruk.

- Det kan jeg aldri tenke meg. Den veier jo mange kilo, sier han og åpner først trykknap­pe­ne på trek­ket som dek­ker kof­fer­ten og der­etter selve kof­fer­ten.

Der åpen­ba­rer det seg to store kles­børs­ter, en skoskje, krøll­tang, flere reise­vek­ker­ur, per­fyme­flas­ker, tal­kum, sak­ser, di­ver­se ut­styr til pe­di­kyr, og noen hekle­nål-lig­nen­de kro­ker.

- Det er nok an­ta­ge­lig noe de treng­te i gamle dager da de bruk­te kri­no­li­ner, for­kla­rer Jo­han­n­es. En kri­no­li­ne er et sta­tiv av tynne, bøye­li­ge spi­ler som ble båret under en kjole eller et skjørt for å gi plag­get en buet, ut­spent form fra mid­jen og ned.

I en av lom­me­ne fin­ner Jo­han­n­es en liten adresse­bok, men Win­ston Churchills navn er ikke å finne ver­ken på bok­sta­ven C eller W.

Jo­han­n­es skrur av lok­ket på et lite glass og tar ut inn­hol­det.

- Dette er nok et smykke­skrin, sier han og hel­ler ut en salig blan­ding av det som ser ut til å være både jug­gel og ekte vare.

- Kan­skje dette er dia­man­ter, spør han og tar en ring nær­me­re i øyen­syn.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ver­ken kof­fer­ten eller Churchill-sig­na­tu­ren er noen gang blitt verd­satt.

- Det har vi ikke brydd oss med. Dette er en mu­se­ums­gjen­stand, slår Gause­rei­de fast.

DAGEN

Sir Winston Leonard Spencer-Churchill

30. november 1874 - 24. januar 1965

Ble født inn i en aristokratisk familie med en far som var karismatisk politiker og en amerikansk mor

Som ung offiser, fikk Churchill være vitne til spennende handling i britisk India, Sudan og Sør-Afrika der den andre boerkrigen raste. Han fikk ry som en krigskorrespondent og skrev bøker om sine kampanjer.

Britisk politiker som var statsminister mellom 1940 og - 45 og fra 1951 til - 55.

Kjent som en av de største ledere i krigstid i det 20. århundre. Hans taler, som inspirerte langt utover Storbritannia, sies å ha styrket motstandsviljen i de okkuperte land.

Churchill var også offiser i den britiske hær, historiker, forfatter og kunstner

Han er den eneste britiske statsministeren som har vunnet Nobels litteraturpris.