TILFLUKT: En israelsk jente ser på at en kunstner dekorerer et av de mange tilfluktsrommene i Sderot. Foto: Kahana Menahem, Scanpix/AFP

70 prosent av barna i Sderot er traumatiserte

Andelen av befolkningen i Sderot som sliter med posttraumatisk stress har gått ned etter Gaza-aksjonen i 2009. Likvel er nivået skyhøyt, og rakettene fortsetter å treffe byen.

De 11 år gamle tvillingene Shaked og Maor Harush så med egne øyne en Qassam-rakett eksplodere noen meter unna der de oppholdt seg. En bil begynte å brenne. Siden da har frykten vært en konstant følgesvenn i dagliglivet, sier foreldrene i et intervju med ynet.
Shaked ser ut til å ha fått de verste traumene. Hun nekter å gå ut av huset uten foreldrene. En dør som slår igjen gjør henne vettskremt. Å snakke om sikkerhetsituasjonen i Sderot mens hun er tilstede er fullstendig utelukket. Familien har sluttet å bruke ord som «qassam» og «rødt» når hun er i nærheten.

Store utfordringer

I langt fredeligere omgivelser i Tel Aviv, lanserte det private traumesenteret Natal sin andre undersøkelse om forholdene i Sderot. Studien viser at den psykiske helsen til beboerne i grensebyen til Gaza bedret seg etter den mye kritiserte israelsk aksjonen mot Gaza i 2009. I 2007 var andelen barn som viste symptomer på posttraumatisk stress (PSTD) hele 81 prosent. Likevel, undersøkelsen til doktor Marc Gelkopf viser at Sderot på langt nær er et særlig sunt sted å bo, psykisk sett.
15 prosent av befolkningen sier de selv hadde blitt såret av rakettene. 62 prosent hadde fått ødeleggelser på hus og hjem. Nær 60 prosent kjente noen som var blitt drept. 19 prosent hadde familiemedlemmer som var blitt drept. 44 prosent hadde opplevd betydelig økonomiske tap. En tredjedel av den voksne befolkningen har PSTD-symptomer av emosjonell grad. 23 prosent har problemer med å fungere normalt i dagliglivet. 71,2 prosent av barna viser ett eller flere tegn på PSTD, 12 prosent har vanskeligheter med å fungere. I sum svarer 75 prosent av de 20.000 innbyggerne at de følte seg direkte truet av rakketter.

Rakettene fortsetter

Befolkningen i byen har lite godt nytt å glede seg over. Bare i forrige uke falt det 20 raketter over Sderot. Hittil i år har det falt 351 raketter, i følge The Israel Project. I hele 2010 falt det 235 raketter, mot 3716 i 2008. Marc Gelkopf sier at nettopp dette er noe av de vanskelige med Sderot.
- Det er veldig vrient å takle PSTD når man hele tiden står i fare for nye angrep, sier han til Dagen.
- Sderot er helt unikt. Det finnes absolutt verre konflikter i verden, for eksempel i Afrika, men Sderot er en by i et moderne land som i løpet av ti år har vært i konstant fare for rakettangrep. Det er uvanlig. Konflikten virker jo også endeløs, den slutter aldri. Trusselen er der hele tiden og dermed får folk i Sderot aldri ro til å ta tak i traumene.

Dårlige kår

Selv om mange har flyttet fra byen, kan man spør seg om hvorfor så mange fortsetter å bo der. Det er et kompleks bilde.
- Sderot er et sted med økonomiske og sosiale utfordringer, i tillegg til rakettene. Mange har ikke råd til å komme seg vekk, til å ta en ferie. Mange er også imigranter fra fattigere land, uten stort nettverk i Israel. Mange flyttet fra byen rundt 2007. Nå sier ordføreren at forholdene har bedret seg, at det er vekst. Men jeg vet ikke. Det jeg vet er at i undersøkelsen vår spør vi om folk vil flytte. En tredjedel sier de ønsker det, mens et flertall altså vil bli, sier Gelkopf.
Dagen