UTTRYKK FOR KRISTNE: – Vi prøv
...
UTTRYKK FOR KRISTNE: – Vi prøvde å finne ord som vi kunne slippe unna med, som fungerte for oss kristne som ikke kan banne, forteller Oddvar Vignes. Foto: Natalie Preminger
Hva sier kristne som vil unngå å banne?
Del
«Kjere kyrkjefolk» og «Hellandsbygd». Det var blant forslagene humorist og bonde Oddvar Vignes fikk da han ba folk om å dele sine beste kristne banneord.

Når syltetøyskiven faller opp ned på gulvet, når tåen treffer salongbordet eller når laget skårer i siste minutt. Frustrasjon, smerte eller glede bobler i deg, noe må ut! Men når banning er utelukket, hva sier du da? «Dæven døtte sykkelstøtte!»

– Vi trenger kraftuttrykk, vi også, sier Oddvar Vignes.

Han er humorist, foredragsholder og bonde og bor på Finnøy.

– «Sallan» eller «Sakkan», det var liksom greit å si. Søskenbarnet til min far sier «Feen» med to e-er. Du endrer på noen bokstaver, eller lar ordet skli ut til noe annet, sier Vignes.

På den måten kunne man bruke ordene til å uttrykke seg når det trengtes noe mer intenst, som man slapp unna med.

Etterlyste banneord

Tidligere i sommer etterlyste Vignes kristne banneord fra sine over 2000 følgere på det sosiale mediet Twitter.

– Folk hang seg raskt på og delte fra eget liv.

«Sallan», «Hekkan», «Herre fred» og «Fadosten» var blant svarene. Det var et bredt utvalg av slike omgjøringer av tradisjonelle banneord med kristne referanser som Satan, helvete og Gud.

Dette er noen av ordene som mange i oppveksten har lært at er ulovlige på grunn av det andre budet «Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn» og andre tekster i Bibelen som omhandler språkbruk og besvergelser.

Tweeten fikk raskt over 200 responser.

FAKTA

«Kristne banneord»

Dobbeltmoralsk, men...

Blant omskrivingene av tradisjonelle banneord, finner man også mer kreative varianter som «Hellandsbygd», «salikatten» og «dæven døtte sykkelstøtte». Andre mimrer om uttrykk som «Jesus på sykkel» og «milde Jerobaom».

Jerobaom er en konge fra Det gamle Testamentet.

– Selv bruker jeg «fasikken» ekstremt mye, sier Vignes.

Vignes er vant med omgjøringer av tradisjonelle banneord fra oppvekten på Finnøy. Selv bruker han «fasikken» mye. Foto: Natalie Preminger

Til tross for at han bruker slike omgjøringer, mener han i prinsippet det er dobbeltmoralsk.

– Vi prøvde å finne ord som vi kunne slippe unna med, som fungerte for oss kristne som ikke kan banne. Men de ikke-kristne rundt oss visste jo hva vi mente, hvor «sakkan» kom fra. For dem virket det falskt.

... litt koselig

Han mener denne dobbeltmoralen egentlig ikke er så bra, men samtidig «er den litt koselig også», noe som twittertråden har vist.

– De beste trådene er de som er morsomme å drodle med, men som faktisk også kan lede til en alvorsprat. Hva sier den kristne banningen om oss, og hva sier den om foreldregenerasjonen vår, som mente at omgjøringene var bedre enn å banne? Gjør vi Gud så liten at vi tenker at Han ikke forstår det om vi bytter ut en T med to K-er?

Kristenbanning som kulturfenomen

Banneekspert Ruth Vatvedt Fjeld ser også humoren i Vignes' twittertråd, men er enig med ham i at de små, språklige endringene i tradisjonelle banneord for å gjøre dem legitime, er dobbeltmoralsk.

– Jeg er ikke kristen, men hvis man tror på en Gud som forstår alt og ser alt, er det barnslig å tenke at han ikke skal forstå det som alle mennesker rundt en forstår. Så hvis følelsene er de samme når man utbryter «fillern» heller enn «faen», er det dobbeltmoralsk, sier hun.

BANNEBOK: – Jeg vokste opp i et kristent hjem og merket selv hvor stor virkning banneordene hadde på andre, sier professor Ruth Fjeld som har skrevet bok om banning. Foto: Ram Gupta

Fjeld er professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo og leksikograf og ga ut boken Norsk banneordbok i 2018.

Hun har vært interessert i fenomenet helt siden hun var liten og fikk juling for å banne.

– Jeg vokste opp i et kristent hjem og merket selv hvor stor virkning banneordene hadde på andre. Det var fascinerende. Hvorfor er visse ord så virkningsfulle?

Ifølge Fjeld er det nettopp fordi de er forbudt av en autoritet. Med en gang man ikke bryr seg om den gitte autoriteten, har ikke ordene lenger noe makt.

Hele tiden utvikles det nye konvensjoner for hva som er språklig tabu i samfunnet. I Norge har det historisk sett vært prestene som har bestemt hva som er lov å si og ikke.

I det sekulariserte Norge er det blitt akseptert blant mange med banneord som har kristne referanser, mener Fjeld, mens andre tabuer består.

– På fotballbanen vil du for eksempel bli utvist for å bruke et incestrelatert banneord mot en annen spiller, men ingen vil reagere om du bruker et uttrykk med kristent opphav som «Jesus» eller «helvete», sier Fjeld.

– Er greie å ha

Rektor på Ansgar bibelskole og Ansgar Høyskole i Kristiansand, Ingunn Folkestad Breistein, mener omgjøringer av banneord slik at de kan brukes av kristne er hjelpsomt.

– Man blir irritert og må si noe. Når de tradisjonelle banneordene ikke er aksepterte, er varianter som «herlig fred» greie å ha.

ALTERNATIV: – Når de tradisjonelle banneordene ikke er aksepterte, er varianter som «herlig fred» greie å ha, sier rektor Ingunn Folkestad Breistein Ansgar bibelskole og høyskole i Kristiansand. Foto: Astrid Breistein Dovland

Hun kan ikke huske at banning har vært et tema blant ansatte eller elever på skolen.

Hun forteller derimot at som vestlending tilflyttet Sørlandet, var det ord som var vanlige i det kristne miljøet der hun kom fra som ble oppfattet som mer radikale i hennes nye nærmiljø.

– Det blir lokale tilpasninger, og det åpner for en del kreativitet også.

Består du bannetesten?

For Vignes er språkbruk og banning også et uttrykk for oppførsel generelt, noe han la spesielt merke til da han fikk kjæreste.

– Jeg har brukt «Fader» som et banneord hele livet, men siden hun ikke synes det er greit, prøver jeg å slutte. Nå vil jeg bli bedre til å bestå «bannetesten».

Han forklarer at bannetesten går ut på å klare å tie stille når man mister skiven, sparker tåen, laget skårer, eller man kommer i en annen situasjon hvor man får impulsen til å banne høyt.

Eventuelt kan man la glippe et mer kreativt kraftuttrykk. Har du prøvd «flate pannekaker»?

sosiale medier,twitter,oddvar vignes,banning,banneord,kraftuttrykk,ruth vatvedt fjeld,ansgar,ansgarskolen,ansgar-høgskolen,ansgar bibelskole,tweet