Få fanger sankthans-stemningen
...
Få fanger sankthans-stemningen like elegant som kunstner Nikolai Astrup. Foto: Dag Fosse
Derfor feirer vi sankthans
Del
Mange forbinder nok sankthans med bål, sol og myggstikk. Men vet du egentlig hvorfor vi feirer sankthans?

Sankthans, eller Jonsok som det også heter, feires hvert år den 24. juni over store deler av Norge og i verden for øvrig. Det er en minnemarkering om fødselsdagen til døperen Johannes som blir omtalt i Bibelen. Han ble etter tradisjonen født seks måneder før Jesu fødselsdag.

– Døperen Johannes er viktig fordi det var han som gikk foran og varslet Kristi komme og frelsergjerning. Han døper også Jesus i elven Jordan, sier Henning Laugerud som er førsteamanuensis i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen.

FAKTA

Sankthans

Originalt hedensk

Sankthans inntreffer omtrent samtidig som sommersolverv-feiringer. Det at den kirkelige festdagen skjer på en tid av året med urgamle tradisjoner, knyttet til midtsommer og fruktbarhet, har gjort at sankthans til en viktig del av folketroen.

– Sankthans er noe som hekter seg på førkristne markeringer av årets gang. Det er midtsommer, solen snur og bøndene har på denne tiden gjort seg ferdig med det tyngste arbeidet. Etter sankthans er det en roligere tid før innhøsting hvor dyrene beiter. Det er en liten pause i hverdagen, sier Langerud.

Tidligere var det vanlig å valfarte til hellige steder og kirker kvelden før sankthans for å minne døperen Johannes. Særlig Røldal stavkirke i Hordaland var populært fordi krusifikset der visstnok skilte ut en helbredende væske under midnattsgudstjenesten som man kunne smøre på syke kroppsdeler.

Trolldom

Sankthansaften har også blitt regnet for å være en natt med magiske krefter. Det var populært å sanke inn urter og andre planter fordi vekstene visstnok hadde ekstra kraft denne natten.

Om man samlet inn syv forskjellige planter og la dem under puten før man la seg, så ville du drømme om den personen du skulle gifte deg med.

Det sies også at det visstnok var en populær natt for hekseaktivitet. Det fortelles hvordan hekser fløy til Blokksberg i Tyskland på denne natten. I Troms og Finnmark samlet det seg visstnok hekser på Domen, i Vestland på Lyderhorn og på Hornele.

Sankthans er en av de lyseste nettene i året, noe som Astrup fanger i maleriene sine. Foto: NTB

Fridag

Sankthans var lenge en helligdag for nordmenn, men dette endret seg i 1770. Da signerte nemlig kong Christian VII lovendringen «Festdagsreduksjonen», som halverte antall helligdager i kongeriket Danmark-Norge.

Til tross for lovendringen så ble sankthans fremdeles regnet som fridag flere steder i landet, spesielt i datidens Vestfold hvor den gamle tradisjonen har stått sterkere enn norsk hellidagslovgivning. Sandefjord kommune var den siste kommunen som opprettholdt fridagen fram til 2017 da de måtte gi tapt når kommunen ble slått sammen med Andebu og Stokke.

Tradisjoner

Feiringen har vært gitt mange tradisjoner. På Vestlandet var det ikke uvanlig å feire såkalte Jonsoksbryllup. Dette er en tradisjon hvor barn arrangerer falske lekebryllup hvor de kler seg opp som brud, brudgom, prest osv og gjennomfører en lekeseremoni.

En tradisjon som folk kanskje er mer vant til er sankthansbålene man kan se over hele landet. Det er ikke helt klart hvorfor bål er blitt en så sentral del av feiringen. En mulig forklaring er at man feirer at man er ferdig med det tyngste jordbruksarbeidet.

– Det å brenne bål er litt en luksusaktivitet, det er ikke noe man gjør til vanlig. Bål og fyrverkeri blir litt det samme, sier Laugerud.

En annen mulig forklaring var at det skulle beskytte mot onde ånder.

– Man tente bål rett og slett for å beskytte seg mot onde makter. Og bålet var også et uttrykk for at naturkreftene var på sitt sterkeste på denne tiden, sa kulturhistoriker Ørnulf Hodne til VG for to år siden.

Bålene har tradisjonelt vært laget av barn og unge som har samlet brennbart materiale som tjæretønner, gamle båter og planker.

Bålbygging lever ennå i beste velgående og det bygges fremdeles bål over hele Norge. I Ålesund så er de ekstra opptatt av denne tradisjonen og bygger hvert år svære tårn for hånd. I 2016 satte de faktisk verdensrekord da de bygde verdens høyeste bål på 47,5 meter.

sankthans,derfor feirer vi sankt,hvorfor feirer vi sankthans,nikolai astrup,jonsok,johannes,henning laugerud,sankthans bål,jonsoksbål,ørnulf hodne,anders eidesvik