En annerledes historisk roman

Vi har for oss et dristig, men langt på veg vellykket romanprosjekt. Vi følger to utgaver Tord med sine familier, den ene i middelalderen, den andre i nåtid. Det er ikke lett å få til en sammenheng mellom skildringer der tidsaspektet er så forskjellig. Men mennesket med et indre som strir ulike kamper kan kjennes igjen både fra middelalderhistorien og dagens samfunn.

Tord Sigurdson, hovedpersonen vi møter fra borgerkrigstida på 1100-tallet er huskar på Bratsberg gård i Skien. Sammen med de kongelige hirdfølgene var slike huskarer kjernen i datidens militærapparat. To såkalte lendmenn, Gregorius Dagsson og Erling Skakke, var to av de fremste lederskikkelsene omkring kong Inge i 1150-årene. Gregorius holdt til i Skien, Erling i Etne i Sunnhordland. Kontakten mellom disse to ble imidlertid siden til et fiendskap. De kom til å stå mot hverandre, og kampene som oppsto dem i mellom førte til at mange ble drept. Kong Inge klarte med nød å få de to lendmennene forlikt, men det var bare Gregorius som fulgte kongen til slaget mot rivalen Håkon Herdebrei. Her ble Gregorius drept, han fikk en pil i strupen.

Løst fra traumer

Denne dramatiske perioden i norsk historie er det nåtidens Tord Jonsson lever seg inn i, og til tider binder det ham helt som menneske og familiemann. Men som Tord Sigurdson i den dramatiske middeladerhistorien modnes gjennom krig og tøffe opplevelser, blir Tord Jonsson med sin historiske interesse og sterke bindinger til det han leser om stridene på 1100-tallet, løst ut fra traumer han har dratt med seg fra barndommen.

God leseopplevelse

Det kan trygt sies at dette er en annerledes historisk roman, men for undertegnede ble det en god leseopplevelse. Med kritisk blikk vil nok historikere og andre kjennere av middelalderen, reagere på ett og annet, men for en alminnelig leser er det både spennende og ofte medrivende å følge de to «Tordene». Tor Bertel Løvgren skriver godt, han har en fin og flytende språkføring og komposisjonen fungerer bra.