HØYT: Ofte er det Olav som hen
...
HØYT: Ofte er det Olav som henter avisen i postkassen slik at hun kan lese den sammen med en god kopp kaffe. Da leser hun gjerne utdrag høyt for ham. Foto: Johanna Hundvin Almelid
En god start med Dagen
Del
Ingebjørg Marit Kallestad har holdt Dagen i 54 år, like lenge som hun har vært kristen.

Kallestad er 83 år gammel. Hun er høy og slank og lett i steget. Hun går sine daglige turer for å holde ryggen i sjakk og for å holde seg i form.

– Hvis jeg ikke hadde trent, hadde jeg kanskje vært låst til den stolen der, sier hun, og nikker i retning lenestolen like ved vinduet.

– Nå kan jeg ikke unnvære de daglige turene. Det er utrolig kjekt, legger hun til.

POST: Ingebjørg Marit Kallestad ser fram til å få dagen i postkassen. – Den gir meg noe til ånd og sjel, forteller hun. Foto: Johanna Hundvin Almelid

– Hold en kristen avis

Ingebjørg og ektemannen Olav Martin bor i Tælavåg, en bygd i Sund kommune på Sotra en halvtimes kjøretur vest for Bergen.

Ifølge henne er det en utdøende bygd, kristent sett.

– Det har ikke vært småmøter på bedehuset her på et år. Det synes jeg er veldig trist, for vi kristne kan samles om vi er få. Vi kan dele tro og gi hverandre nytt mot. Det tenker jeg er viktig.

Ofte er det Olav som henter avisen i postkassen slik at hun kan lese den sammen med en god kopp kaffe. Da leser hun gjerne utdrag høyt for ham.

– Jeg har likt avisen helt fra starten. Det var noen år, da barna var små, at jeg ikke fikk lest så mye i Dagen, men jeg kunne ikke unnvære den. Generelt skulle jeg ønske at flere støttet opp om avisen. Er du kristen, så hold en kristen avis, oppfordrer Ingebjørg.

– Må jeg det?

Selv hadde hun nettopp blitt kristen da hun ble oppfordret til å bli abonnent.

– Vi hadde posthus den gangen, og jeg var innom der hver dag. En uke etter at jeg var blitt kristen, sa en av de som jobbet der at nå måtte jeg begynne å holde Dagen, nå som jeg var en kristen. Må jeg det? tenkte jeg, men bestemte meg likevel for å følge rådet.

– Hvor gammel var du den gangen?

– Jeg var rundt 25 år. Det hadde vært møteserie her i Tælavåg, og jeg husker at jeg fikk med meg hvert eneste møte. Hver kveld kjente jeg på at jeg burde gitt meg over til Gud, men jeg greide å karre meg ut døren uten å ta en bestemmelse. Det skjedde også på det siste møtet, til min store fortvilelse, minnes hun.

Neste dag møtte hun de to predikantene på butikken. Den ene var i slekt med ektemannen, Olav. Hun tok mot til seg og inviterte dem på besøk.

– Den kvelden ga jeg meg over til Jesus. Det ble en lang kveld, forteller hun.

«Løye hvordan Gud virker»

I ettertid tenker hun at det er «løye» hvordan Gud kan virke.

– De skulle ha reist. De bodde ikke så langt unna, egentlig. Men de takket ja til å komme.

– De visste kanskje at du var kalt av Gud?

– Det gjorde de nok. Jeg satt jo og smågren på alle møtene.

– Hvilken betydning har Dagen hatt for deg?

– Den gir meg noe til ånd og sjel. Jeg leser hele avisen, men liker nok best nyhetene. Det fine med Dagen er at jeg opplever at jeg kan stole på det som står der.

Det vil ikke dermed si at hun alltid er enig i alt som står der.

– Vi er ulike som mennesker og ser ulikt på ting som blir skrevet og sagt. Jeg tenker at det må være rom for å være uenig. Jeg sier ikke opp avisen av den grunn. Sånn er det ellers i livet også. Du kan være uenig med din beste venninne, men du går ikke fra henne av den grunn.

ABONNERT: Ingebjørg Marit Kallestad er 83 år gammel. Hun har abonnert på Dagen siden hun ble kristen for 54 år siden. Foto: Johanna Hundvin Almelid

Ikke råd

– Opplever du at avisen har endret seg med årene?

– Det har den nok, men så har jeg vel kanskje endret meg med avisen.

Da hun begynte å abonnere på Dagen, hadde hun egentlig ikke råd, men valgte å gjøre det likevel. Slik har det vært i perioder av livet. Ektemannen, Olav, var fisker. Det kunne være tider med lite inntekt, men hun prioriterte likevel Dagen.

Både hun og ektemannen Olav setter pris på Israel-stoffet de finner i avisen. Begge har et forhold til landet etter noen korte opphold der.

– Blant annet har vi vært på Sjømannskirken i Haifa. Der har jeg vært med på kjøkkenet. Jeg koste meg der, og jeg koste meg når jeg var ute og handlet inn varer vi trengte. Det var en velsignet tid, minnes Ingebjørg.

– Ja, hvis noen spurte meg i dag hvor jeg ville dratt, så ville svaret vært Israel, skyter Olav inn.

Dagens blomst

Han forteller at Ingebjørg er en engasjert leser som gjerne deler ut «Dagens blomst» til folk som skriver innlegg hun setter pris på.

– Der er heldigvis noen som ikke er redde for å si hva de mener og som går imot øvrigheten. Det setter jeg pris på, sier han.

Han støtter kona i at en avis som Dagen skriver kritiske artikler, også om «sine egne».

– Skal man være en våken avis, så må man skrive om det også, mener han.

I tillegg til Dagen, abonnerer de også på Norge IDAG, Evangelisten og Vegen fram, som er kretsbladet til Midthordland Indremisjon.

– Som kristne er det mange ting vi tumler med i tankene. Noe av det fine med en kristen avis er at den støtter opp om troen vår. Mye av den føden du trenger som kristen, får du gjennom kristne aviser og blader, sier Olav.

dagen,dagen 100 år,100-årsjubileum,ingebjørg marit kallestad,olav martin kallestad,avis,kristentro,kristen avis,journalistikk,dagen100aar