En sterk stund i idrettshallen
En ung mann står på podiet. Hundrevis er samlet med øynene vendt framover.
Han har nettopp blitt innviet til misjonær. Noen misjonsledere har nettopp stilt ham noen nærgående spørsmål. Om hans holdning til Bibelen.
Om hans vilje til å leve rent. Om å være trofast mot kallet. Så la de hendene på ham, ba for ham og velsignet ham. Da sto alle i salen med bøyde hoder, også de fra den nære familien som ikke bekjente troen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De tenkte på krabaten som krøp rundt på kjøkkengolvet 25 år tidligere. Nå har han lært å gå – og tatt et nytt skritt mot en ukjent verden.
De ser opp – og hører stemmen hans over høyttaleren. Skjelvende.
«Om Jesus heter det: Han døde for alle. Jeg kunne ikke utholde tanken på at det over mitt liv skulle hete: Han levde for seg selv.»
Så leste han ord han hadde streket under i Bibelen sin – lenge før han begynte på misjonærutdanningen sin:
«Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv» (2Kor 5:15).
Gjensvaret fra forsamlingen lød mellom ribbeveggene: «Din rikssak, Jesus, være skal min største herlighet.»
Jesus! Jeg vil også gi dette gjensvaret. La det få lyde ærlig og sterkt nå i fastetiden. Som min takk for Golgata.
