- Helvetet er uegnet for fjernsynsdebatt
Fagteologer mener diskusjoner om helvete egner seg dårlig på TV. Debatten blir til underholdning, ikke til opplysning, mener de.
Professor Ragnar Skottene ved Universitetet i Stavanger mener det ikke har noen hensikt å delta i debattene slik de foregår i moderne TV-medier. Han får støtte av professorkollega Harald Hegstad ved Menighetsfakultetet (MF).
- Kuriøst
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hegstad er kritisk til måten NRK presenterer et tungt teologisk tema på.
- Helvetesdebattene kommer med jevne mellomrom, i en slags syklus. Det er ganske forutsigbart. Det som gjelder nå, er kankje at et tradisjonelt kristent syn på fortapelsen av mange oppfattes som kuriøst. Det ser vi også i NRKs scenografi, sier han.
På 1950-tallet, da helvetesdebatten raste etter en radiotale av Ole Hallesby, mener Hegstad at allmennheten i en helt annen grad tok en alvorlig diskusjon om fortapelsens mulighet.
I NRK1s debattprogram Aktuelt mandag møtte religionskritiker Gunn Hild Lem pinsepastor Jan-Aage Torp, og Hegstad mener Torp er lite representativ.
- Lem møter ingen main stream kirkeledere eller teologer, og NRK er ikke ute etter å opplyse saken, hevder Hegstad.
- Men er ikke Torp representativ nok for de bokstavtro som tror på et helvete?
- Jo, han vil representere noen, men strukturelt ikke så mange andre enn seg selv. Jeg ville hatt med de som virkelig har teologiske innsikter, som biskoper eller teologiprofessorer eller hvem det måtte være, sier Hegstad.
- Bør Den norske kirkes biskoper mer på banen?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Ja, det er klart. Det bør alltid være en oppfordring. Men det er ikke bare å si at man vil være på banen. Det er mediene som setter regien, og på TV er akkurat dette blitt et underholdningsspørsmål.
- Kommunikasjonsproblem
Han mener dramaturgien i mediene får troen på helvetet til å framstå som latterlig og antikvarisk.
- Dette er et kommunikasjonsproblem for kirken.
- Må biskopene albue seg inn i TV-studioene for å forklare?
- De må i alle fall ikke være redde for å stille opp, sier Hegstad uten å ville ytre seg nærmere om biskopene rolle. Han mener det finnes bedre egnede fora.
- Kirkens viktigste arenaer er møter, gudstjenester og samtaler med enkeltmennesker. Det er der kirka treffer folk. Jeg tror ikke en enkeltstående TV-debatt er avgjørende eller berører den daglige virksomheten i kirke-Norge. Det er viktigere hva man formidler i forkynnelse og sjelesorg.
Hegstad mener det er godt bibelsk belegg for å ta avstand fra de verste beskrivelsene av helvetet. Han viser til de konservative teologbrødrene Leiv og Sverre Aalen som han mener indirekte kritiserte Hallesby ved å distansere seg fra folketro som var blandet opp i kirkelige forestillinger - som beskrivelsen av helvetet som et inferno med evig fysisk pine.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Sosialdemokratisk Gud
- Hvorfor reagerer folk så sterkt på troen på evig fortapelse?
- I vår tid forventer vi at det skal gå bra i livet. Hvis ikke, er det noen som har skylda. I tidligere tider visste man at det kunne gå skikkelig ille.
- Hva er det mest anstøtelige?
- Jeg tror det er tanken om at det ikke er sikkert at alt går bra til sist, sier Hegstad som mener Gud er blitt omskapt i et sosialdemokratisk bilde.
- Hvis det finnes en Gud og en himmel, får han værsågod sørge for at jeg får del i den. Ellers får det være det samme. Dette er et kulturelt trekk i vår tid, og der skiller vi oss fra mennesker i andre tidsaldre da undergangen og katastrofen var mer nærliggende.
- Uegnet for TV
Professor Skottene har skrevet boka «Gudsbilde og fortapelsessyn, en teologihistorisk analyse av norsk helvetesdebatt 1953-1957» som tar opp hvem den kjærlige Gud er i lys av Bibelens utsagn om evig fortapelse. Han mener den offentlige debatten om dette er grunn.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Er spørsmålet egnet for TV-debatt?
- Så avgjort nei. I 60-70-tallets fjernsynsdebatter ville det kunne gå, men slik klimaet er blitt i dagens debatter, egner det seg bare til å karikere, sier Skottene som mener det trengs mye mer tid til refleksjon og forklaring enn det i dag gis rom for av dem som leder debattene.
- TV-debattene er overfladiske og springende, sier han og understreker at spørsmålet om helvetet og fortapelsen krever at man pløyer dypt. DAGEN
Helvetesdebatten
Helvetet forkynnes i mange ulike religioner, også som en del av den kristne troslære. Helvetet er et sted med eller en tilstand av smertefull lidelse.
I flere trosretninger skal onde mennesker lide der for alltid som betaling for sine onde gjerninger. Noen framstillinger sier at helvetet styres av Satan og hans demoner, andre legger mer vekt på Guds totale fravær.
Den meste berømte hendelsen i norsk helvetesdebatt fant sted 25. januar 1953 da den såkalte helvetesstriden brakte løs etter en radiotale av presten og professoren Ole Hallesby:
«I kveld står jeg her i Kristi sted, jeg taler sikkert til mange i kveld som vet de er uomvendte. Du vet at om du stupte død om på gulvet i dette øyeblikk, så stupte du like i helvete. Hvordan kan du som er uomvendt, legge deg rolig til å sove om kvelden, du som ikke vet om du våkner i din seng eller i helvete?»
