Vil ha flere lekfolk i prestekjoler
I Bjørgvin bispedømme må prester enkelte steder preke i så mye som syv kirker. Nå jakter bispedømmet lekfolk som kan lede gudstjenester.
Denne uken har Dagen skrevet omprestemangel i Den norske kirke de neste ti årene.
I distriktene er det i tillegg et problem at en prest må dekke mange gudstjenestesteder. I dag er Hildur Øvsthus i Kvinnherad den eneste lekpersonen i Bjørgvin bispedømme som leder gudstjenester på regelmessig basis, men det kan snart endre seg.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Bispekontoret er nå på jakt etter personer som kan gå inn som såkalt leke gudstjenesteledere.
- Det kan dreie seg om personer som kjenner den lokale menigheten og kan tenke seg å bidra på denne måten. De vil bli gitt en opplæring og få oppfølging lokalt, forteller personalsjef Gunvor Taule Mjanger ved Bjørgvin bispedømmekontor.
Trygg på liturgi
- Jeg oppfordrer absolutt andre interesserte til å kaste seg inn i det, er oppfordringen fra Øvsthus som i tillegg til å lede gudstjenester i snart 15 år har vært klokker i lokalmenigheten Varaldsøy siden 1981 og i dag arbeider som sekretær ved Kvinnherad kirkekontor i Rosendal.
Den aktive kvinnen er utdannet lærer og har ikke ut over det noen formell utdannelse som kvalifiserer til gudstjenesteledelse.
- Utenom tre måneder bibelskole fra Sundts gate 22 da. Men det var til gjengjeld solide saker, kommenterer hun om Indremisjonens bibelskole som i dag holder hus på Bildøy utenfor Bergen. Hun mener klokkergjerningen har gjort henne trygg på liturgien, selv om kirkens nye gudstjenesteliturgi har krevd nykursing.
- Det går greit, men det er fort gjort å trå feil, sier hun.
Naturlig utvikling
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Prost Geir Sørebø i Nordhordland prosti er blant dem som nå leter etter medarbeidere av Øvsthus kaliber. Han mener det er en naturlig utvikling for en kirke som de siste hundre årene har kommet nærmere grasroten.
- Jeg har en ambisjon om å komme i kontakt med et par stykker i prostiet som kan fungere som leke gudstjenesteledere på dager der vi har mangel på prester. For snart hundre år siden fikk vi sokneråd, og etter det har vi fått bispedømmeråd, kirkeråd og kirkemøte. Teologisk har jeg heller ikke noe problem med at det allmenne prestedømmet kommer i sving på denne måten, sier Sørebø.
Han legger til at dette har vært en vanlig praksis i bedehuskretser og mener kirken har noe å lære her.
Kjapp prosess
Fra bispekontoret ønsker en å legge til rette for en enkel vei for å få såkalte medliturger i tjeneste. Dersom den lokale menighetsprest eller prost går god for vedkommendes kvalifikasjoner skal biskopen legge få hinder i veien, forteller Taule Mjanger på bispekontoret.
- Nøyaktig hvordan prosessen blir vil vi ta når vi har aktuelle kandidater. Men når kursing og lokal oppfølging er på plass vil det være mulig for vedkommende å få tjenestebrev fra biskopen. Det er prostene som gir innstilling og biskopen stoler på sine proster, lover personalsjefen.
Fyller behov
Med tjenestebrev fra bispen på innerlommen vil gudstjenestelederne kunne forvalte sakramenter i tillegg til å preke og ha ansvar for liturgien, i følge Taule Mjanger. Denne godkjennelsen fikk Hildur Øvsthus først for to år siden, da prost Svein Arne Theodorsen i Sunnhordland prosti tok kontakt med biskopens kontor.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Da vi fikk en prestestilling mindre i Kvinnherad oppstod det et problem. Vi har mange nordsjø-arbeidere som pendler, og det skaper vansker med avviklingen av dåp. Biskopen mente dette var å anse som kirkelig nød og gav Øvsthus tillatelse til å forvalte sakramentene under tilsyn av den lokale sognepresten, forteller Theodorsen som ikke ser behov for flere som Øvsthus i prostiet.
- Hildur fyller det behovet vi har forprestevikarer, og er i tillegg en god forkynner og trygg liturg, forteller han.
DAGEN
