Vil dele Bjørgvin bispedømme
Sogn og Fjordane «betaler» for prestebehovet i Bjørgvin. - Det går en grense for hvor mange stillinger det er forsvarlig å flytte, mener Bjørgvins stiftsdirektør.
- Om Bjørgvin skulle omfordele presteressurser etter medlemstall alene, måtte vi overføre ytterligere 10 stillinger av 41 fra Sogn og Fjordane til Bergen. Vi har alt redusert med tre stillinger siden 2010, og en ytterligere reduksjon vil ikke være forsvarlig, sier stiftsdirektør Jan Ove Fjelltveit i Bjørgvin.
Kritisk
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han tror en slik utvikling vil bli kritisk for Sogn og Fjordane, og foreslår derfor, retorisk, riktig nok, at Sogn og Fjordane heller blir eget bispedømme.
Alternativt kan Sogn og Fjordane slå seg sammen med Møre bispedømme for å slippe å «betale» for prestebehovet i Bergen. På den måten håper han at Sogn og Fjordane heller vil bli sammenlignet med Nord-Norge ved prestetildeling. De grisgrendte bispedømmene der får kompensert for sin vanskelige geografi.
- Vi jobber ikke for å realisere dette forslaget, men vi sliter med å synliggjøre de doble utfordringene i bispedømmet, innrømmer Fjelltveit overfor Dagen.
- På en side skal vi som et stort bispedømme ivareta en masse geografi, mens vi samtidig har Norges nest største by og omegn som er i vekst. Veksten i selve bispedømmet er stabilt, så det er flyttingen internt i bispedømmet som er utfordringen, forklarer stiftsdirektøren. Han mener det går en grense for hvor mye som kan løses ved å flytte prester.
Nye prestestillinger
To friske millioner gikk i år til nye prestestillinger i Borg og Stavanger. «Midlene er fordelt med 1 million kroner hver til Borg og Stavanger, som er bispedømmene med lavest tildeling i forhold til antallet kirkemedlemmer», står det å lese i tildelingsbrevet fra Kulturdepartementet i februar i år.
Fjelltveit reagerer på at kriteriet «medlemstall per prest» ble avgjørende for tildelingen. Særlig siden det ble sagt sist at Bjørgvin og Tunsberg stod for tur, og fordi Bjørgvin aldri vil nå opp hvis det er snitt-tall man skal vise til.
- Hordaland fylke alene har betydelig mer geografiske utfordringer enn Stavanger og Borg. Det er snakk om helt andre kostnader med å drive arbeid her, sukker Fjelltveit, som etterlyser friske midler utenfra og mener en må sammenligne epler og epler, ikke epler og pærer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De statlige bevilgningene til kirken ligger i dag på 1,7 milliard kroner. Fjelltveit viser til at Kirkemøtet om tre år skal fordele alle ressursene.
- Alle ser jo at en ikke bare kan fordele ressurser etter medlemstall. Vi får prøve å gjøre et godt arbeid før denne fordelingen, sier han.
Tildeling ut fra behov
Ekspedisjonssjef Ingrid Vad Nilsen i Kirkeavdelingen forklarer at antallet kirkemedlemmer i et bispedømme historisk sett ikke har vært særlig vektlagt ved fordelingen av presteressurser.
- Bispedømmene har derimot vært tildelt prestestillinger ut fra behovene som har oppstått i soknene og i tidligere prestegjeld. Det har blant annet vært lagt vesentlig vekt på geografiske forhold, slik som for eksempel reiseavstand mellom kirker og sokn, mener hun, og viser til at prester i distriktene betjener jevnt over langt færre kirkemedlemmer enn prester i byene.
Vad Nilsen forteller at det bare i beskjeden grad er kommet midler til opprettelse av nye prestestillinger de siste 10 årene.
- I 2011 ble bevilgningene økt med fem millioner til dette formålet. I statsbudsjettet for 2014 la Stortinget inn to millioner kroner til nye stillinger. Ved begge disse tilfellene er midlene fordelt på Borg og Stavanger bispedømmer, med vekt på at disse bispedømmene som følge av befolkningsvekst har en lavere prestedekning i forhold til antallet kirkemedlemmer enn andre bispedømmer, sier hun.
- Ingen merknader
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ekspedisjonssjefen viser også til at departementets forslag til fordeling ved begge tilfeller har vært forelagt Kirkerådet og prestenes yrkesorganisasjoner, som ikke har hatt merknader til departementets fordeling.
- Departementet har ved begge tilfeller vært åpen for å anvende andre kriterier enn antallet kirkemedlemmer ved fordelingen, men det er i tilfelle Kirkerådet som må gi retningslinjer for det. Departementet har ikke hatt andre oppfatninger om hvilke bispedømmer som eventuelt måtte stå for tur ved senere bevilgningsøkninger, sier hun.
Vad Nilsen mener de geografiske utfordringene til dels har vært ivaretatt gjennom den historiske fordelingsnøkkelen. Hun viser til at prestedekningen i forhold til kirkemedlemmer også er bedre i Bjørgvin enn i Borg og Stavanger.
- I Bjørgvin betjener en prest i gjennomsnitt over 500 færre kirkemedlemmer enn i Borg og Stavanger. Det er et uttrykk for at de geografiske utfordringene til dels er ivaretatt. Hvorvidt disse ulike kriteriene skulle vært vektet annerledes, er i tilfelle et spørsmål som kirkens egne organer vil måtte uttale seg om.
DAGEN
Prestestillinger
Ved tildeling av midler til nye prestestillinger i 2014 ble kirkemedlemmer per prest brukt som begrunnelse.
Det reagerer stiftsdirektør i Bjørgvin, Jan Ove Fjelltveit, på.
Han viser til at Bjørgvin bispedømme på den måten ikke vil nå opp, samtidig med at bispedømmet har store geografiske utfordringer som er kostnadskrevende.
