Vil Dagen engasjere en buddhist neste gang?

Hva kan leserne vente seg av Dagen?

For å unngå misforståelser vil jeg først presisere at dette innlegget ikke er skrevet for å kritisere muslimen i saken – eller en eventuell kommende buddhist (som sikkert er greie mennesker), men det er saken dette skal handle om: Avisen Dagen engasjerte for noen år siden en muslim som spaltist, og engasjementet er, så vidt undertegnede har skjønt, ennå ikke avsluttet.

Hans artikler har også, naturlig nok, inneholdt forkynnelse av islam, ikke bare «nøytrale» temaer.

Det er ukjent for meg hvorfor Dagens ansvarlige redaktør, Vebjørn Selbekk, ønsket å ansette en muslim og ikke (for eksempel) en buddhist, når han først ønsket å innlemme en skribent med fremmed lære i staben.

Den egentlige beveggrunnen kan gjerne være en privatsak, men hva som ikke er en privatsak, er at en person fra en religion som fornekter Jesus Kristus som Guds Sønn og Forsoner, gis spalteplass i en avis instituert på kristen tro og kristne verdier.

Da tenker jeg ikke her på debattstoff, men artikler bestilt av avisen. Hvor ofte eller sjelden synspunktene publiseres, er uinteressant i denne sammenhengen.

Skriftene i Bibelen inneholder klare utsagn om hva Bibelens Gud mener om å dyrke guder og formidle lærdommer skapt av mennesker. Det er avgudsdyrkelse. Å blande kristendom og religioner er alvorlig, det har mange i land hvor dette er utbredt, fortalt om.

Jeg tror også Paulus sin formaning til korintermenigheten (2. brev, 11:4) gjaldt – ikke bare den, eller andre menigheter, men oss alle – og alle kristne virksomheter.

Med et par søk på nettet fant jeg at Dagen mistet cirka tretti abonnenter (også undertegnede) da de valgte å gi plass til forkynnelse av islam.

Det økonomiske tapet ble anslått til 100.000 kroner per år. Det burde tynge både redaktøren og styret at avisen har tapt flere hundre tusen kroner på en idé om såkalt toleranse.

Sitat fra et intervju med redaktøren: Jeg mener vi også skal lytte til dem vi ikke er enige med. Undertegnede mener: Hvorfor skal vi lytte til vranglærere, når vi vet de forkynner vrang lære?

Og hvorfor skal de inviteres til å formidle sin tro i aviser grunnlagt på Jesu Kristi lære, som er Guds Ord, når vi kan lese om islamske verdier i et utall av verdens aviser, i bøker og på nett?

Selbekk relaterte også sin avgjørelse til ytringsfriheten. Det blir absolutt feil. For Dagen ble vel ikke tvunget av statsmakten til å engasjere en muslimsk skribent? I så fall kan man gi Norge statsbetegnelsen diktatur.

Saken er uansett langt alvorligere enn både nedgang i antall abonnenter, tapte penger eller tvang; avgjørelsen antyder dårlig åndelig skjønn og manglende respekt for Den Hellige Gud JHVH og Ordet (jf. 2. Kor. 6:14ff)

Vi som følger Jesus Kristus skal så Hans Ord, bære Åndens frukt og utøve barmhjertighet mot alle mennesker, men ikke være så servile at vi lar all verdens religionsoppfinnere sine tjenere spre ugress i vår åndelige åkerjord.

Norge har blitt en nasjon som stadig bøyer kne for fremmede lærdommer, og ofte skjer «religionsblandingen» i den såkalte toleransens navn (les gjerne: i Forførerens navn).

I landet vårt bor også stadig flere buddhister, og deres forkynnelse skal vel også med tiden integreres i kristne virksomheter – og med ytringsfriheten og toleransen som grunn eller unnskyldning?

Så jeg spør: Hva kan leserne vente seg av Dagen? Vil de engasjere en buddhist neste gang?