– Vi tror på kirken

Spørsmål: «Er det viktig å tilhøre ei kirke, eller kan man bare tilhøre den universelle kirke? Noen av vennene mine vil ikke tilhøre en lokale menighet. Hva tenker menighetsdoktorene om dette?»

-------

Takk for spørsmålet. Kirken, eller menigheten, er en guddommelig institusjon. La oss først nevne noen assosiasjoner noen får når de tenker på hva ei kirke er: Noen vil si at kirken er gudstjenester.

Andre vil svare at kirken er presten eller et konkret kirkesamfunn. Andre igjen vil svare at kirken er en bygning. Kirken er noe mer enn dette. Kirken rommer disse ting, men er langt mer.

Guds folk

Kirken er Guds folk. Kirken er «ekklesia» som betyr en samling av troende mennesker som Gud «har kalt ut av verden» og «inn i Hans fantastiske lys.» (1 Peter 2: 9) Det er ikke bare en abstrakt universell enhet av kristne, men gir seg uttrykk i konkrete lokale samlinger. «Der hvor to eller tre er samlet, der er jeg midt ibland dem» sier Matteus (18,20). Den lokale kirke forutsetter mao tilstedeværelse (se også 1 Kor 14,26).

Kirken er Guds familie. Da vi tok imot Jesus som vår frelser ble vi født inn i en familie. Det startet med å bli et Guds barn, Joh 1,12. I familien elsker vi hverandre. Vi er kalt til fellesskap med hverandre. Det nye testamentet kjenner ikke til en enkeltmannsreligion. Like lite som vi kan gifte oss alene, kan vi være kristen alene. I Guds familie praktiserer vi trofasthet og tilgivelse og bryr oss om hverandre.

Jesu kropp

Kirken er Jesu kropp. Paulus fikk høre: «Saul, Saul. Hvorfor forfølger du meg?» Paulus hadde sannsynligvis ikke truffet Jesus, men den som forfølger kirken, forfølger Kristus – da kirken er Kristi kropp. Å ikke feste seg til Jesu kropp på en forpliktende måte og samtidig ville tro på Jesus er en selvmotsigelse.

I 1.Kor kapitel 12 underviser Paulus om kirken som lemmer på Kristi legeme. Noen føler man seg likevel mindreverdig og sier at de andre betyr mer enn meg (1. Kor 12,14-19). Noen føler seg bedre enn andre (1.Kor 12,21-25). Begge deler er feil. Vi trenger alle lemmene. Vi sier ikke: «Hodet mitt har det vondt i dag.» Vi sier: «Jeg har det vondt i dag.» Vi hører nemlig sammen. Hver eneste kristen er en del av kirken.

Kirken er et hellig tempel. I GT fantes tabernaklet og templet som tilbedelsessteder. Jesus gikk inn i det aller helligste og banet en ny og levende vei for oss alle. Jesus ble vårt offer. Nå kan vi alle tilbe. De sanne tilbedere trenger ikke å reise til Jerusalem eller til Garrisim. Vi tilber overalt i ånd og sannhet fordi kirken er et hellig tempel.

Kristi brud

Kirken er Kristi brud. Det er et vakkert uttrykk. Se Ef. 5, 22-33. Kristus er kirkens ektemann. Vi er Hans brud. Derfor blir det så naturlig å elske Jesus. Vi gir Ham alt. Snart skal vi møtes i Himmelen. Vi har noe å se fram til.

Det er riktig som du skriver at det finne en universell kirke som rommer alle som har sagt ja til Jesus som sin frelser. Alle som tilhører Jesus tilhører samtidig den universelle kirken. Men i Det nye testamentet ser vi at Paulus skriver til konkrete menigheter som finnes på lokale steder. Den universelle kirke består nemlig av lokale menigheter.

I NT leser vi blant annet om menighetene i Galatia og menighetene i Asia. Lokale kirker består av smågrupper, mellomstore grupper og gudstjenestefeiringen om søndagen. Vi mener det er helt nødvendig å finne sin plass i en lokal kirke eller på et konkret bedehus om man skal leve det kristne livet slik det beskrives i Bibelen.

Ufullkomne

Det finnes ingen perfekte lokale kirker. Kirken består nemlig av vanlige mennesker som kan gjøre feil og som slett ikke er fullkomne. Like fullt er det viktig å finne sin plass og være med og utbre Guds rike gjennom den lokale kirke!

Vi er kalt til fellesskap med hverandre. Det nye testamentet kjenner ikke til en enkeltmannsreligion. Like lite som vi kan gifte oss alene, kan vi være kristen alene.

Vi tror på kirken!