– Vi opplever dette som Guds ledelse

Misjonær Kjell Holtet (72) mistet kona i 2014. Det var en tøff opplevelse. Men misjonærkollega Solfrid Dåsvand (69) ble hans nye kjærlighet.

– Vi ser i etterkant at Herren la ting til rette, og det ble helt naturlig at det ble oss. Vi opplever dette som Guds ledelse, forteller Solfrid Dåsvand-Holtet og Kjell Holtet.

Vi sitter i deres koselige stue på Figgjo i Sandnes kommune. De vil fortelle om hvordan de ble et par. I mars i år ringte bryllupsklokkene for dem.

Misjonærer i Kongo

Begge har vært misjonærer iKongo utsendt avDet Norske Baptistsamfunn. Solfrid var på misjonsfeltet fra 1973 til 1996 med noen hjemmeopphold innimellom. Kjell var ute mer eller mindre fra 1967 til 1976. Dette betyr at de var misjonærkollegaer og nære medarbeidere i flere år. Men de ble kjent allerede i ungdommen, da de blant annet var på leirer sammen.

Kjell ble gift med Bjørg Lillian i 1967, og de fikk fire jenter. Kona var mye syk i flere år. Det gikk fra vond til verre da hun fikk konstatert lymfekreft med spredning til hjernen i 2013.

Tøff periode

– Hun døde i februar 2014, men jeg mistet henne lenge før den tid. Det siste halve året var trasig. Det ble også en vond og tøff tid etter at jeg ble alene. Ingen forstår hvor tungt det er å miste en ektefelle før man selv har opplevd det. Og jeg kan skrive under på at det ikke er godt for en mann å bli alene, sier Kjell åpenhjertig.

Han legger til at det også var mye å glede seg over i livet, blant annet de fire døtrene og 13 barnebarn.

– Men jeg kom hjem til et tomt hus uansett, og det var ikke enkelt, legger Kjell til.

En bomtur

Det gikk ikke så veldig lenge før den pensjonerte Kongo-misjonæren begynte å tenke på sin tidligere misjonærkollega Solfrid Dåsvand.

En gang han skulle på gjennomreise, overnattet han hos Solfrids søster og mann, som bor i nærheten. Han kjente dem godt fra tidligere, og de var også ivrige støttespillere i Baptistsamfunnet.

– Jeg håpet jo at jeg skulle treffe Solfrid mens jeg var der, men jeg så henne så vidt på et møte, minnes Kjell, som dro skuffet videre.

Aldri hatt kjæreste

Solfrid hadde aldri hatt kjæreste, og knapt vært forelsket i noen mann tidligere. Den viktigste årsaken var nok at da hun skulle reise ut som misjonær, var det ikke mange å velge mellom.

– Jeg har alltid likt Kjell, men jeg våget ikke å ta kontakt med ham. Jeg ønsket ikke å påvirke ham i hans sorgperiode etter at han hadde mistet kona, forteller Solfrid.

– Jeg visste at hun aldri hadde vært gift, og jeg har alltid hatt stor respekt for gamle frøkner, sier Kjell med et smil.

Frierbrev

Ett år skulle gå før Kjell Holtet igjen gjorde et nytt fremstøt overfor Solfrid, som han var blitt veldig interessert i. Det skjedde i fjor høst.

– Jeg skrev rett og slett et brev om mine tanker og følelser for henne. Det var uten tvil et frierbrev. Jeg er en handlingens mann, og skrev rett ut om det var mulig å få henne som min livsledsager, forteller han.

– Jeg ble overrasket da jeg fikk brevet – men ikke sjokkert. Jeg hadde bedt mye for Kjell etter alt han hadde opplevd i forbindelse med sin kones død. Men jeg hadde ikke selv tenkt på noe ekteskap. Men vi snakket i telefonen samme dag. Vi ble enige om å treffes for å prate mer, sier Solfrid.

Møttes på halvveien

De tidligere misjonærene fant ut at de skulle møtes omtrent på halvveien, og Bens kafé på Helleland ble utpekt som møtested. Siden Kjell bodde i Kristiansand, hadde han litt lengre vei til treffstedet.

– Vi hadde først et godt måltid på kaféen. Så gikk vi en tur sammen og pratet om fremtiden. Kjell var helt klar for bryllup allerede. Jeg fikk nesten panikk, og trengte mer tid. Men vi ble kjærester på denne turen, forteller Solfrid. Dette skjedde i oktober i fjor.

Rolig for Guds vilje

Det ble mange samtaler på telefonen, og begge lurer på om de noen gang har sittet så mye i telefonen som i denne perioden.

– Jeg ble ganske fort rolig for at dette var Guds vilje med oss, og allerede før jul begynte vi å planlegge bryllup. Vi ville satse alt på ett kort, ler Solfrid.

De var heller ikke redd for å fortelle til andre om kjærligheten som hadde oppstått mellom dem.

«Jeg elsker Solfrid»

En søndag i november hadde Kjell en andakt på et familiemøte i Ålgård Baptistkirke. Han vendte seg til barna, og hadde som tekst at man skal elske Gud av hele sitt hjerte, og la ut hva det betydde å elske.

«Vet dere hvem jeg elsker? Jeg elsker Solfrid», utbrøt han. Det ble stor applaus i salen.

Mange ble glade da de hørte om at de to tidligere Kongo-misjonærene var blitt et par.

En dag var Kjell på besøk hos en dødssyk kvinne, som kjente dem begge. Han fortalte at de var kommet sammen.

«Å, halleluja», utbrøt kvinnen - og strakte hendene i været!

Bryllup

Den 19. mars i år var den store dagen da Solfrid og Kjell giftet seg i Ålgård Baptistkirke. De hadde 90 gjester i bryllupet, og det ble en minnerik dag.

– Det var stor begeistring for det som skjedde, forteller de.

Solfrid ble så godt mottatt blant Kjells barn og barnebarn, og døtrene hans gir uttrykk for at de ser på henne som en «bonus-mamma».

Prostatakreft

De nygifte dro på bryllupsreise til Gran Canaria. Her fikk de en tøff beskjed. Kjell hadde tatt noen prøver i forkant, og ville gjerne ha beskjed så snart som mulig om utfallet.

– En dag ringte legen og gav meg en sjokkartet melding: Jeg hadde fått prostatakreft. Dette var en ikke hyggelig å høre. Jeg ble operert i juni. Prøvene i etterkant er gode, og de mener at jeg er blitt fri kreften, forteller Kjell.

Forelsket

De tidligere misjonærene bor nå i hennes barndomshjem på Figgjo, og er glad og takknemlig fordi de fant hverandre.

– Vi er så forelsket, utbryter de, og ser ømt på hverandre.