Vi er bedre enn Breivik
Anders Behring Breivik angrer ingen ting snart fem år etter ugjerningene hans i Oslo sentrum og på Utøya. Det viste terroristen tydelig da han ankom gymsalen i Skien fengsel i går.
Ved forrige rettssak gjorde Breivik ved flere anledninger en høyreekstrem hilsen så fort han fikk av seg håndjernene. De markeringene ble gjort med knyttet neve mot høyre bryst og var av en litt udefinerbar type.
Men denne gangen føk høyrearmen hans rett opp og ut i en ren «Heil Hitler»-hilsen. Vi kan knapt tenke oss en mer provoserende gest enn en slik hyllest til Det tredje rikes massemordere og vårt lands okkupanter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den for anledningen glattbarberte Breivik fremstår nå både i utseende og fakter som den menneskefiendtlige nazisten han er.
Mange reagerer på at Anders Behring Breivik i det hele tatt får anledning til å saksøke den norske stat for brudd på hans menneskerettigheter. Breivik mener at de soningsforholdene han lever under er inhumane og grenser til tortur.
Vi har forståelse for hvor belastende det kan være - spesielt for de pårørende og etterlatte - å oppleve at deres barns drapsmann på nytt eksponeres stort i norsk offentlighet. Så er det selvfølgelig også svært selvmotsigende at Breivik, som gjentatte ganger har sagt at han ikke anerkjenner norsk rett, nå altså vil benytte seg av det samme rettsvesenet for å kjempe for lettere soningsforhold.
Dette er vel egentlig bare nok et eksempel på det som er et dominerende personlighetstrekk ved Breivik. At han i sin narsissisme setter seg selv over og utenfor loven.
Men det aller største tankekorset er vel kanskje at Breivik i det hele tatt snakker om menneskeretter. Dette er altså mannen som fratok 77 personer den mest grunnleggende av alle menneskerettigheter. Retten til å leve. Men hans egne soningsrettigheter er altså langt viktigere enn livsretten til de barna og unge voksne som han tok livet av i juli 2011.
Bør han da likevel få anledning til å få sine soningsforhold prøvet for retten? Ja, det bør han.
Det er i krisetider at demokratiet, det nasjonale samholdet og folkefellesskapet virkelig blir satt på prøve. Det ble de den 22. juli 2011. På en måte vi ikke har sett siden krigen.
I dagene etter massakren ble verden måpende vitne til at Norge møtte terroren med rosetog i stedet for rop om hevn. På samme måte var rettsaken året etter en seier for rettsstaten vår. Breivik fikk en human og rettferdig behandling i tråd med det beste i vårt verdigrunnlag.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Norge viste at vi er bedre enn Breivik. Vi vil mene at det er det samme som nå skjer i gymsalen i Skien fengsel. I hans verden var unge AUF-eres menneskerettigheter null verdt. I vår verden er alles menneskeretter av interesse.
Også rettighetene til en ikke-angrende barnemorder.
