Verdens farligste bok

Romerkirkens overhode vil helst holde lekfolket unna Den hellige skrift. Slik slipper man unna problematisering av de lærdes utlegning av den. Men heldigvis er det feil: På en forbilledlig måte oppfordrer biskopen av Roma folk til å lese Bibelen.

Bibelen utbres mer enn noen gang, fortalte vi på tirsdag. Tall fra De forente bibelselskaper viser at 2014 ble et rekordår for bibelspredning i verden. Globalt ble det distribuert 34 millioner bibler. Tar man med alle testamenter og bibelskrifter, er tallet svimlende 428, 2 millioner. Den som tror at folk ikke leser Bibelen lenger, lever i en for liten verden.

Bibelmisjonsleder Bernt G. Olsen i Det norske bibelselskap løftet fram to interessante trekk for å forklare tendensen. Det ene er den veldige protestantiske kirkeveksten i det globale Sør.

Bølgen av vekkelse i Sør-Amerika, Afrika og Sørøst-Asia er et fenomen som nok i stor grad er oversett og undervurdert blant norske og europeiske kristne. Kartet vårt vender feil vei, som misjonsviter Knud Jørgensen påpekte i en kronikk her i avisen sist fredag.

Det burde uansett ikke være noen stor overraskelse at Bibelen både respekteres og brukes i disse miljøene. Mer oppsiktsvekkende er Olsens påpekning av bibelvekkelsen i Den romersk-katolske kirke. Flere av de siste pavene har oppfordret til å lese Bibelen, noe som tidligere var mindre vanlig.

I forordet til en ny ungdomsutgave av Bibelen som kom ut på tysk denne uken, har pave Frans skrevet et personlig forord. Med kjærlighet forteller han om en gammel, utslitt bibel som han har hatt med seg halve livet, opplyser nettstedet aletheia.org. Paven råder unge mennesker til å lese Bibelen slik at den bringer Verdens lys inn i livet deres, i stedet for å plassere den på en hylle. «Du har noe guddommelig i hendene dine, en bok som ild! En som Gud taler gjennom», skriver paven.

Han tilskynder å lese ofte, både alene og sammen med andre. Det kan skje i naturen, i skogen, på stranden, eller i lyset fra stearinlys om kvelden. Og han understreker at man må lese oppmerksomt. Ikke overflatisk, som om det var en tegneserie, men lyttende etter hva Gud vil si oss.

Samtidig påpeker paven at det er flere forfulgte kristne i verden i dag enn i kirkens første tid. Han minner om at de er forfulgt fordi de går med kors, vitner om Jesus - eller eier en bibel. «Bibelen er derfor en svært farlig bok - så farlig at du i noen land blir behandlet som om du gjemte håndgranater i skapet ditt», skriver pave Frans.

Den samme utfordringen er Bernt G. Olsen inne på: Mange steder er det vanskelig eller nesten umulig å spre Bibelen. I lys av dette er det både tankevekkende og trist at mange kristne i den frie verden lar sine bibler - ofte har vi jo flere - støve ned. Å leve med en uåpnet bibel er som å leve med et uåpnet kjøleskap som bugner av god mat: Du går glipp av både næring og glede.

Vi er ikke blant dem som uten videre anbefaler pavers åndelige veiledning. Men angående bibellesning har pave Frans virkelig noe å lære oss protestanter. Det gjelder både leke og lærde.