Verdens beste land?

Det mer innvandringsliberale Kristelig Folkeparti har gått i regjerings med det svært innvandringskritiske partiet som kaller seg Fremskrittspartiet. Forstå det den som kan.

Vi har det godt i Norge, uforskammet godt, sammenlignet med hvordan folk i de andre land har det. Stadig kåres vi til verdens beste land i å bo i.

Men medaljen har en bakside – mange! Norske myndigheter har hatt et anstrengt forhold minoriteter og avvikere. Vi skulle være et homogent samfunn. For et par hundre år siden forfulgte og fengslet kirken og myndighetene Hans Nielsen Hauge og hans bevegelse så han ble en slagen mann. Senere stengte man jøder og jesuitter ute fra kongeriket.

Så vedtok man Dissenterloven, som stemplet alle dem som ikke var medlem av statskirken som avvikere og annenrangs borgere. Helt frem til 1969 hadde vi frikirkelige en rekke yrkesforbud. Vi hadde ikke lov til å undervise i kristendom i den offentlige skolen. Man brukte heller ateister som kristendomslærere enn «dissentere», avvikerne. Vi kunne føre barna vill med vranglære! Menighetsfakultetet, som riktignok ikke er en statlig institusjon, var helt opp til omkring 1970 lukket for ikke-lutherske studenter.

Selv var jeg en av de aller første frikirkelige studenter på fakultetet, da jeg begynte der i 1973. Men frikirkelige hadde ikke lov til å holde andakt for medstudentene, av frykt for at de skulle påvirkes av reformert teologi. Jeg spurte en gang om jeg som frikirkelig fikk lov til å ta praktikum, det presteforberedende studiet. Da fikk jeg uttrykkelig beskjed fra professoren om at det kunne jeg ikke, «du bør ikke søke engang!»

Nå er det heldigvis andre tider. Dissenterloven er historie og Menighetsfakultetet er blitt en åpen institusjon. Som frikirkelige har vi ingen yrkesforbud lenger. Den norske kirke er ikke lenger statskirke. Som majoritetskirke har den likevel privilegier vi frikirkelige ikke har. Vi må bygge, bekoste og vedlikeholde våre kirker selv, mens Den norske kirkes kirker i hovedsak bygges, bekostes og vedlikeholdes av det offentlige.

Et annet kapittel er hvordan norske myndigheter har behandlet tatere og samer. De var ikke norske nok. Endelig har norske myndigheter innsett hvor horribel behandlingen av dem var og har uttalt sitt «Unnskyld». Det er flaut hvor langt inne dette satt. Men de som var utsatt for denne politikken må leve med konsekvensene av den resten av livet, og deres barn arver traumene. Dette er skammelig!

Nå er det flyktningene som er problemet. Ei lita innvandringsjente sa det treffende på klingende Sør-Rogaland-dialekt på TV for noen år siden: «Eg er glad i Norge, men Norge e’ ikkje glad i meg.» Hun ble utvist. At Norge har en «streng og rettferdig» innvandringspolitikk synes å bety at man skal lete etter årsaker til å kunne utvise folk. Arbeiderpartiet er dessverre ikke stort bedre enn høyresiden i dette spørsmålet. Det mer innvandringsliberale Kristelig Folkeparti har gått i regjerings med det svært innvandringskritiske partiet som kaller seg Fremskrittspartiet. Forstå det den som kan!

For tiden er det spesielt de ureturnerbare flyktningene som debatteres. Biskop Gunnar Stålsett og forretningsmannen Arne Viste er idømt fengselsstraff og bøter for at de har vist kristen barmhjertighet og gitt arbeid til ureturnerbare flyktninger, som lever i et slags umulig limbo som «ikke-eksisterende». Andre «melder seg på» denne sivile ulydigheten for å tydeliggjøre hvor umoralsk politikken er. Fru Justitia er blind, sa den avgåtte riksadvokaten. Ja, heldigvis. Men det finnes også noe som heter etikk, humanitet og god folkeskikk. Det er kristen tradisjon fra aposteltiden at vi, hvis nødvendig, skal lyde Gud mer enn mennesker.

Norge har en judeo-kristen kulturarv, der allerede Moseloven sier at israelittene skulle behandle innvandrer respektfullt, for de hadde selv vært slaver i Egypt. Profetene i Det gamle testamentet uttaler dom over dem som holder tilbake dagarbeideres lønn, undertrykker enker og foreldreløse og fordreier innflytteres rett.

Apostelen Paulus sier at Kristus rev ned det gjerde som skilte jøder og hedninger og skapte fred. I kristendommen skal det ikke være forskjell på jøder og grekere, slave eller fri, mann eller kvinne, legger han til. Derfor ble apostelen Peter irettesatt gjennom en visjon for sin rasistiske holdning, som var allmenn hos jødene på den tiden; det var ikke tillatt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk. Etter visjonen skjønte han at Gud virkelig ikke gjør forskjell på folk.

Stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, anbefaler regjeringspartiene å lese Juleevangeliet, som også handler om en reisende familie som ikke får plass i varmen og må søke tilflukt i en stall (Vår Land 19. desember).

Dette er viktige signaler i møte med sosialt utsatte mennesker, hvis vi fremdeles skal kalle oss et folk med en kristenarv og forsvare karakteren som «verdens beste land å bo i.»