Verden i brann – kristendommen som et ankefeste på stormfulle hav

I en urolig verden kan kristendommen og de ti bud gi retning. Skal vi lykkes, kreves det handling.

Når 2019 går mot slutten og nordmenn gjør seg klare til julebord, er situasjonen ute i verden lite å glede seg over. Den amerikanske regjeringen har påført mange menneskegrupper lidelser de siste årene, også i Midtøsten. Ved å trekke styrker ut av Syria vil amerikaneres passivitet føre til at kurdere vil bli skadelidende både i landet og i Irak.

Man kan med rette spørre om USA som en stormakt gjør det som er tilstrekkelig, både økonomisk og humanitært, i Midtøsten. Svaret må bli nei. USA har sviktet igjen, som landet har for vane å gjøre i de fleste internasjonale militære operasjoner i etterkrigstiden.

USA har en fallende stjerne som stormakt. Vi kommer til å se det enda klarere i årene som kommer. Et langt smartere Russland tar over ledertrøyen i Midtøsten, og prøver å spille på lag med Tyrkia, tradisjonelt en lite stabil partner i internasjonal politikk.

Lidelsene for lokalbefolkningen i Syria er ufattelige. Kvinnene og barna i Syria har vært med i min aftenbønn i mange år. Jeg kommer til å fortsette å be for Syria. Situasjonen i Syria kommer ikke til å bedre seg.

Som en sjøens mann har jeg fått inn med morsmelken at kvinner og barn går først i livbåtene når det er et havari. Dette er langt verre enn et havari, som vi er vant til på kysten.

Syria er blitt en humanitær katastrofe som vi sjelden opplever, sett med verdenshistoriens brilleglass. Det sier ikke så lite, gitt all den nød verden har opplevd siden 1900, mer eller mindre. Skal lidelsene ingen ende ta? Det ser ikke slik ut.

Verst er det i IS-leire i Syria, der også nordmenn er internert. At den norske regjeringen ikke får sendt hjem mødre og barn i IS-leire er bare trist. Vi har pengene. Hva venter vi på? Det eneste partiet på Stortinget som har støttet kvinnene og barna på Stortinget er Kristelig Folkeparti (KrF) så vidt jeg har forstått situasjonen. Jeg liker holdningen til KrF i denne saken.

Budskapet er klart: Få IS-mødre med deres barn hjem til jul, og ta rettssaker mot IS-medlemskap etter hvert. Det er den eneste julegaven jeg ønsker. Jeg tror ikke regjeringen klarer å oppfylle ønsket på grunn av mangel på beslutningsdyktighet.

Innen EU-området er det bråk, som det stadig vekk har vært siden organisasjonen ble opprettet i 50-årene. Som en gammel bokser går EU inn i ringen med stadig flere slag mot en sliten kropp uten evne til å fatte strategiske grep til glede for mange mennesker.

Etter finanskrisen i 2008 har det ikke vært økonomisk fremgang i Sør Europa. Økonomer har få gode forslag til hvordan situasjonen kan bedres for store befolkningsgrupper som ikke har opplevd stort annet enn nød og elendighet.

Det vokser opp en ny generasjon i Sør-Europa som kun ønsker å forlate hjemlandet for å skaffe seg en fremtid med utdannelse, arbeid og familie, helt naturlig og langt fra den gode økonomien og gode støtteordninger vi har i Norge.

Det er bare synd at materialismen og mangel på vilje til å sette seg inn i andres situasjon er et påfallende trekk ved det norske samfunnet. Når egoismen rår taper alle, også åndelig. Norge er nitrist. Vi har utviklet oss i negativ retning.

Med økonomiske harde tider kommer ropet om «den sterke mann», hvor skylden på de vanskelige tider legges på jøder, utlendinger og gjerne på mennesker med en annen hudfarge eller hvilket som helst såkalt argument som skulle passe inn en hatefull retorikk på lik linje med grusomhetene fra Nazi-Tyskland.

Vi har ikke lært noe som helst av historien. Vi må ikke bare tenke, men også handle kontant og hardt mot den ekstreme høyresiden. Det gjelder ikke minst i de digitale rommene.

Handelskrigen mellom USA og Kina kan få svært uheldige konsekvenser for verdensøkonomien og folks levevilkår. Når den 96-årige superpolitikeren og akademikeren Henry Kissinger går ut og advarer mot konsekvensene av handelskrig i New York for noen uker siden, vil verden tjene på å lytte. Dr. Kissinger har fortsatt ordene i sin makt. Alderen har ikke sviktet den sylskarpe logikken.

På lang sikt er det Kina som kommer til å dra fra USA som økonomisk stormakt. Vi har kun sett begynnelsen på den kinesiske ekspansjonen. Kinesere har kjøpt opp Elkem og Ekornes som store bedrifter i Norge.Det foregår en åpenbar flørt fra kinesere på Oslo Børs med flyselskapet Norwegian som en mulig oppkjøpskandidat.

Erfarne økonomer ser tegningen. Det er på tide å våkne opp. Ikke for å sikre norsk eierskap, men for å trekke noen lange linjer, en uvant øvelse i det norske samfunnet. Et åndelig fattig land med en svak akademisk historie.

Svaret er kristendommen og de ti bud. Svaret er å vende seg til kristendommen når kaos råder. Når åndelige verdier får mindre verdi enn de materielle, har vi et stort problem. Man kan starte med å sende en tanke til befolkningen i Syria, og kanskje også be? De ti budene er gode retningslinjer for et godt liv uavhengig av hvor vi bor i verden.

Evangelisten Johannes reflekterer over sammenhengen mellom tanke og handling. Innledningen (Johannes 1.1) minner oss at «I begynnelsen var ordet». Ordet, ideen og kunnskap kom før skapelsen. Kreativitet og nyskapning krever mer enn ideer. Det krever handling. Det er gjennom handling ordet får mening og at omsorg blir skapt.

Vi er på solid kristen grunn ved å bry oss. Arbeide og be er det vi må gjøre. Det vil gjøre oss åndelig sterkere, også på julebordene hvis vi bruker tiden godt.