Venstre - Høyre - om ...

En ting kan den politiske venstresiden rose seg av. De har hatt definisjonsmakten gjennom massiv overvekt i media. Men hva er det egentlig de har oppnådd? De roser seg av abortloven som har tatt livet av tilnærmet 500.000 barn i mors liv.

De har langt på vei avkristnet Norge og gjort statskirken til en institusjon som skal forkynne en tilpasset lære som ikke behøver å være i overensstemmelse med Bibelen.

De fikk til et populistisk vedtak om masseinnvandring som igjen åpnet opp for å likestille den kristne innflytelsen i samfunnet med islam. En religion som fornekter og bekjemper alle de kampsakene som venstresiden og kvinnefrigjøringen har kjempet gjennom de siste 100 årene.

De har nedtonet verdien av et forsvar og redusert forsvarsevnen til et nivå på linje med status 9. april 1940. Som takk for jobben har den hovedansvarlige, Jens Stoltenberg, fått stillingen som øverste leder i Nato. Det hører med til historien at regjeringen betalte millioner for å fremme hans kandidatur.

De har greid det kunststykket å gi en prosent delen av den norske befolkningen makten til å omdefinere ekteskapet. Det har de sågar gjennomført uten den sedvanlige NOU som tradisjonelt alltid brukes i forhold til viktige lovendringer. Nå har da også Høyre og Frp tatt det videre ved at vi selv, fra ung alder, skal kunne skifte juridisk kjønn ved å fylle ut et skjema og sende inn. Det er betimelig å stille følgende spørsmål: Hvor mange av den norske befolkningen ønsket disse endringene? Svaret er at det er uvesentlig fordi eliten på Stortinget ønsket det.

De har greid å få Norge bedre tilpasset EU enn de landene som er fullverdige medlemmer, og det har skjedd til tross for at folket to ganger har sagt nei gjennom folkeavstemming. Nå har Høyre og Frp i regjering tatt gaven fra venstresiden videre ved å vedta at finanstilsynet og grensekontrollen også skal legges inn under EU i Brussel. I alt dette så er det ikke så viktig om grunnloven blir fulgt. Det virker mer som om den er til for å omgås eller hoppes bukk over.

Etter god gammel tradisjon er også valgløftene glemt straks regjeringskontorene er inntatt. Frp hentet mange kristne velgere med sine valgløfter som gav støtte til Israel med løfte om at ambassaden skulle flyttes til hovedstaden Jerusalem, og at den økonomiske terrorstøtten til PA skulle fjernes. I fortsettelsen ble løftene ofret i skinnet fra regjeringskontorene. Men rett skal være rett! Sylvi Listhaug og Solvik-Olsen har hentet tilbake mye av det resten av regjeringen har brutt ned av tillit.

KrF har forlatt arven, gitt opp bekjennelsesparagrafen, og avsluttet kampen om ekteskapet. Nå er det viktigere å spille på lag med potensielle velgere som tradisjonelt ikke har hatt tilhørighet i partiet. Deltakelse i Pride-marsjen gjøres til en sak i forhold til tragedien i Orlando og skal da bli stueren for velgerne.

Jeg undres ikke over at det snakkes om politikerforakt. Norge trenger nye politikere som er forankret i folket og følger et program verdig en statsforvaltning som er tuftet på den jødekristne arven. Er dette hva du ønsker så finner du oss i Partiet De Kristne. Kanskje er det på tide at du sjekker opp det politiske programmet vårt?