« … ved Guds høyre hånd, skal derfra komme igjen …»
Han som kommer, er han som møtte meg med nåde og frelse.
Guds høyre hånder Guds allmakts hånd. I følge profetien i Salme 110 skulle Messias sette seg der. I oppfyllelsens lys ser vi at dette skulle skje først etter at han hadde sonet syndene våre og beseiret dødens makt. «Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye» (Heb 1:3).
Men noe gjenstår. Han skal en dag tre fram så alle ser ham. Da skal Gud selv legge «alle hans fiender til skammel for hans føtter» (Apg 2:35).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Svimler det ikke for oss? Jesus er Herren. Han har all makt. Han kommer igjen. Og han skal seire i selve sluttoppgjøret. Da skal den Messiasprofetien som David forkynte i sine aller siste ord, gå i oppfyllelse (2 Sam 23:4). De er omskrevet så fint i en sang:
«Se, han kommer, han som alle verdens floker løse kan,
fredens morgen uten skyer bryter inn.»
Noen ganger skjelver jeg ved tanken på Jesu gjenkomst. Da øver jeg følgende sjelesorg overfor meg selv: Han som kommer, er han som møtte meg med nåde og frelse. Han som døde for meg. Som oppsto for meg. Som har lyst sin fred over meg. Han har naglemerkene i hendene sine.
Det er han som kommer.
Da må jeg si med apostelen Johannes. «Amen, ja kom, Herre Jesus» (Åp 22:20)!
