Varme følelser på en strand i Israel

Åshild Veiteberg (62) og Øyvind Ødegård (69) mistet sine ektefeller. De bad begge om at Jesus måtte gi dem en ny. Svaret kom uventet.

– Det er trist å bli alene, forteller Øyvind Ødegård fra Langhus utenfor Oslo. Han mistet sin kone for tre år siden.

– Det var så bedrøvelig å komme hjem og låse opp døren, og det var helt stille i huset. Og slik så utsiktene ut til å fortsette, minnes den tidligere sjøkapteinen og forsikringsmannen.

Han er blant annet kjent for å ha bygget opp et samarbeid innen forsikring i Kristen-Norge, som i dag bærer navnetKnif Trygghet Forsikring AS. Dessuten er han for tiden styreleder forSøndagsskolen i Oslo og Akershus krets.

Enke i 12 år

Åshild Veiteberg har vært enke i 12 år og bor på Frekhaug i Nordhordland. Hun kommer opprinnelig fra Førde i Sunnfjord, og jobber iHMS Gruppen med hovedkontor i Bergen.

– Jeg synes også det var trasig å være alene. Men både jeg og flere venner bad til Jesus om at jeg måtte finne en ny mann, sier Åshild.

Hun satte opp tre kriterier: En kjekk enkemann som visste hva et ekteskap var for noe. Han måtte like å gå lange turer og være en friluftsmann. Dessuten vise forståelse for at barn og barnebarn er en viktig del i Åshilds liv.

– Jeg sa til Jesus: «Du vet hva jeg trenger, og du må finne en som passer til meg», forteller Åshild.

Spesielt bønneemne

Øyvind hadde også involvert Jesus i sin søken etter en ny kone:

– En dag jeg jobbet dugnad på bedehuset sammen med en kamerat, sa jeg til ham: «Jeg har et bønneemne som jeg lurer på om det går an å be om?» Mannen var også predikant, og han bad meg si hva det gjaldt. «Jeg vil at du skal være med å be om ei god kone til meg», sa jeg.

De to mennene opplevde ei sterk bønnestund der dette konkrete ønsket ble løftet fram for Herren Jesus.

Reise til Israel

Øyvind har vært en varm Israelsvenn helt siden han var 10 år gammel da mormoren kalte ham og broren inn til seg. Det var noe som lå henne på hjertet: «Når dere blir voksne, så må dere aldri gå imot Israel!» formante hun.

– Vi lovet å følge dette, selv om vi knapt hadde hørt om Det hellige land på den tid. Men dette har fulgt meg senere i livet, forteller Øyvind.

Han hadde vært i Israel en gang tidligere, og ville dra tilbake og være med på løvhyttefesten i fjor høst.

– Jeg bestilte turen kort tid før avreise, og var nok den siste som kom med, minnes han.

På samme reisegruppe

Samtidig satt Åshild på Frekhaug, og hadde bestilt tur til Israel sammen med et vennepar. 4. oktober 2014 satt hun og Øyvind på hvert sitt fly til Israel. De hadde bestilt på samme reisegruppe medSi-reiser der Harry Wiig Andersen var reiseleder for 54 turister.

Ingen av de to trodde at de skulle finne noen kjæreste på turen, selv om det nok lå på lur bak i tankene.

«Det får i tilfelle du ordne, Jesus», bad Øyvind i forkant.

Ei flott dame

Enkemannen fra Østlandet ble snart oppmerksom på Åshild, og det skjedde en av de første dagene mens de var i Tiberias ved Genesaretsjøen.

– Jeg så plutselig Åshild i profil, og det var ei flott dame. Det er sikkert en sjef fra Bergen, tenkte jeg.

Åshild kan huske at hun hilste på Øyvind på det første hotellet, men det ble ikke noe mer da.

– Jeg fikk fort spredt i gruppa at jeg var enkemann, og dette fikk Åshild også høre da vi satt ved samme bord. Jeg fortalte også at jeg var glad i å kjøre motorsykkel. Åshild repliserte at hun hadde motorsykkelklær liggende. «Da kan du være med på tur!» utbrøt Øyvind.

Da enkemannen også fortalte at han nylig hadde tatt seg av noen barnebarn mens foreldrene var på jobbreise, begynte hun å fatte interesse for den tidligere sjømannen.

– Dette er en spennende mann, som vet hva et ekteskap går ut på, tenkte hun i sitt stille sinn.

Elektrisk støt

Reisefølget kom en dag til Silo, og hadde da vært på farten i omkring en uke. Her møtte de blant annet en festlig israelsk dame som humoristisk fortalte at hun kunne hjelpe dem som var på leting etter den rette. Øyvind fikk kontakt med henne, og det hun sa til ham var veldig spesielt: «I morgen ettermiddag skal du møte henne – en ekte bønnedame!»

Under en samling i Silo var det plutselig en ledig plass ved siden av Åshild.

– Da skyndte jeg meg bort, og spurte ikke en gang om det var opptatt. Plutselig berørte våre knær hverandre – og det var som å få 500 volt i ryggmargen, smiler Øyvind.

– Jeg kjente ikke noe elektrisk støt, men syntes det var veldig greit at han ble sittende ved siden av meg, sier Åshild blidt.

Trist mann

Neste dag skulle reisefølget slappe av i badebyen Netanya, og de hadde sjekket inn på det vakre King Solomon hotell like ved Middelhavet.

– Jeg dro ned til byen for å se om jeg kunne treffe Åshild. Men hun var ikke å se. Jeg kjøpte en dyr lunsj, og spiste også iskrem alene. Etterpå ble jeg litt trist til sinns, og gikk for å hvile middag, forteller Øyvind.

Han hadde i mellomtiden googlet Åshild Veiteberg. Han likte det han fikk se. Det var kun én telefon på hennes hjemmeadresse.

Et herlig vink

Samtidig hadde Åshild gått og tenkt på Øyvind hele dagen, men kunne ikke finne ham.

– Venninnen lurte på om jeg hadde snakket med ham, og jeg sa nei. Jeg tenkte at hvis ikke han snart tar et initiativ, så får jeg gjøre det selv. Det var på dette tidspunktet bare tre dager igjen av turen i Israel, minnes enken fra Frekhaug.

Da Øyvind omsider var ferdig med middagsluren, tok han heisen ned til lobbyen på hotellet.

– Der satt Åshild, og hun vinket til meg akkurat slik som Hillary Clinton gjør det! Jeg gikk rett bort til henne. På dette tidspunktet visste jeg ikke noe om hennes sivilstand. Da jeg fikk høre at hun var enke, utbrøt jeg: «Så fint da!» Jeg forstod i ettertid at dette var dumt sagt, men det gikk bra, smiler Øyvind.

Kjærlighet i bølgene

Nå kom de to i en skikkelig samtale, og det var underlig hvor mange likheter det var mellom dem. Åshild hadde tre barn som Øyvind. Hun hadde seks barnebarn (har fått et til siden) og han hadde sju barnebarn. For begge var det også viktig at en ny ektefelle måtte være kristen.

Etter at de hadde spist middag sammen med reisegruppen på en restaurant, gikk de to alene på tur langs stranden. Klokken var passert 22, og det var fullmåne denne kvelden.

– Da ble det alvor. Vi gikk lenge tett sammen barbent i vannkanten, og vi fikk varme følelser for hverandre, smiler de to turtelduene. Datoen er 13. oktober.

De andre i reisegruppen måpte da de forstod hva som var skjedd.

Venninne fikk visshet

Omtrent samtidig skjer det noe underlig på Frekhaug. Den beste venninnen hadde i lang tid bedt om at det måtte dukke opp en ny mann i livet til Åshild.

– Hun gikk denne dagen opp på et fjell og bad inderlig til Gud om at det måtte skje noe. Plutselig fikk hun en visshet om at bibelstedet som hadde vært en trøst for oss begge i mange år, ble virkelighet: Jeg skulle igjen få danse med de glade. (Jeremias 31,4) Da forstod hun at det var noe på gang, smiler Åshild.

– Da vi fortalte våre venner hva som var skjedd, ble mange dypt rørt, og flere gråt av glede, sier Øyvind.

Bønnesvar

– Hvordan vil dere karakterisere det som skjedde nå i ettertid?

– Det overgikk alle mine drømmer – tenk at det er mulig å treffe ei slik flott kvinne! Vi hadde jo begge bedt om å treffe den rette. Det var gripende for meg å gå rundt med et slikt bønnesvar. At dette skjedde nettopp i Israel, var jo helt spesielt, utbryter Øyvind.

– Vi begynte forsiktig å snakke om bryllup mens vi fortsatt var på israelsk jord, for vi hadde ingen tid å miste, fortsetter han.

Travel forberedelse

Turen i Israel gikk mot slutten, og det nye kjæresteparet fikk det travelt med å planlegge hvordan de skulle møtes i fremtiden. Når én bodde på Vestlandet og den andre på Østlandet, måtte det settes opp helger der de kunne treffe hverandre.

– Vi har vært en god inntektskilde for flyselskapetNorwegian, smiler Øyvind.

Da de fortalte barna sine at de ville gifte seg, syntes de at dette gikk litt fort. Det ble mange praktiske ting som måtte ordnes.

Bryllup på Geilo

Lørdag 19. september i år ringte bryllupsklokkene på Geilo – midt mellom øst og vest. Det ble en festdag der Åshild og Øyvind ble erklært for å være rette ektefolk fremfor Guds ansikt, med alle barn, barnebarn og svigerbarn til stede.

Et avsnitt i Bibelen er blitt viktig for dem: «Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenke på det som hendte før. Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken». (Jesaja 43,18-19)

Julefeiring

– Hvordan skal dere feire julen i år?

– Vi kommer til å være hver for oss i juledagene, og feire høytiden som tidligere sammen med barn og barnebarn. Men i romjulen og nyttår skal vi kose oss sammen, svarer Øyvind Ødegård.

– Og i januar drar vi på bryllupsreise med Si-Reiser på gospelcruise i Karibien, og vi gleder oss, legger Åshild Veiteberg til.

Det forelskede ekteparet ser på hverandre og smiler ømt. Kanskje er det noe i det slagferdige utsagnet om at gamle løer brenner best?