Varm katolsk velkomst for Monsen
Nina Karin Monsen havner i selskap med mange skarpe norske hoder som katolikk. - Jeg må bare få ønske hjertelig velkommen til sekten, ler professor Janne Haaland Matlary.
LES ALT OM NINA KARIN MONSENS KONVERTERING
Tirsdag fortalte Dagen at filosof Nina Karin Monsenhar konvertert til katolisismen. Dermed har hun fulgt i sporene til så forskjellige norske intellektuelle som journalist Jahn Otto Johansen, professor Hans Fredrik Dahl, forfatter Arne Berggren, tidligere Høyre-politiker Lars Roar Langslet, avdøde munk Arnfinn Haram, biskop Bernt I. Eidsvig og nevnte professor Janne Haaland Matlary.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Etter å ha spøkt med sektstempelet, påpeker Haaland Matlary at mange konvertitter vil være opptatt av kontinuiteten i katolisismen.
- Monsen er en typisk intellektuell og akademisk person. Det er en lang tradisjon for at mennesker med den typen bakgrunn blir katolikker, også internasjonalt, påpeker professoren.
Hun forteller at hun har lest noen av Monsens filosofiske arbeider og karakteriserer disse som utmerkede.
- Jeg vil tro at hun er kommet fram til katolisismen via filosofien, sier Haaland Matlary.
- Personlig reise
TV2-journalist Gerhard Helskog er selv katolikk og laget i forrige uke en reportasje om St. Sunniva skole i Oslo som fikk massiv positiv respons i sosiale medier. Helskog er sparsom med kommentarene når han får høre at Monsen er blitt en trosfelle.
- Det er jo en personlig reise. Hvis det er riktig for henne, er det veldig fint, sier han.
Han understreker at han ikke ønsker å være tilbakeholden, men prøver å skille mellom det offentlige livet han lever som journalist og privatlivet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Pensjonert professor i europeisk kulturhistorie ved Menighetsfakultetet, Bernt T. Oftestad, har selv konvertert til katolisismen. Han mener det er flere grunner til at Den romersk-katolske kirke har appellert til intellektuelle. En av dem er at denne kirken i moderne tid har gått inn i filosofiske problemstillinger på en mer engasjert og selvstendig måte enn de protestantiske har gjort.
Tydelig og åpen
I våre dager mener Oftestad dette særlig kommer til uttrykk ved at kirken går i front mot «alle former for menneskefiendtlig modernisme». Han nevner abort og surrogati som to eksempler.
Samtidig understreker han at en konversjon først og fremst er en religiøs prosess.
- Men det kan virke som om noen er tiltrukket av katolisismens tydelighet mens andre har sans for dens åpenhet?
- Den dobbeltheten er for så vidt interessant. Katolisismen er både romslig og fast på en gang. Den har en måte å fungere på som gjør at den har sin lære og sin kirkerett, samtidig er den engasjert av omsorgen for sjelene uten å oppgi idealene, sier Oftestad.
- Ikke mer lettvint
For noen norske konvertitter tror han valget har handlet om et oppbrudd fra pietistisk puritanisme, men han påpeker at katolisismen også har fromhetsretninger med mange av de samme idealene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Folks bakgrunnsmiljø spiller en veldig stor rolle. Men det er ikke slik at ved å bli katolikk, blir alt mye mer lettvint, sier Oftestad.
LES ALT OM NINA KARIN MONSENS KONVERTERING
(Dagen)
