Vår tid trenger mer humanisme
Det er kanskje ikke det du venter at en biskop skal si? Like fullt mener jeg det er så viktig at jeg vil sette fokus på det i dag.
Humanismen grunntrekk er at den vil hegne om menneskeslektens iboende verdighet. Dette ble ved grunnlovsendringen i 2012 en del av Norges verdigrunnlag. En del av det overordnede gode landet vårt skal styrke og beskytte.
«Gi fred på jorden, med frihet og rettferd for alle. Lær oss å verne om menneskets verd fra livets begynnelse til livets slutt», ba vi i den gamle kirkebønnen. Å verne om menneskets verd; å hegne om menneskeslektens iboende verdighet, er både kirkens og samfunnets oppgave.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I det daglige får jeg tankevekkende innspill fra ulike skriftlige kilder. Det ene er alle nyhetene jeg leser. Det andre – eller det jeg leser først når dagen starter – er Bibelen. I bibeltekstene ser jeg daglig hvor verdifullt mennesket er. Jeg ser hvor verdifulle vi er i Guds øyne. Vi som er skapt i hans bilde. Og jeg hører kallet til å vise nestekjærlighet. Til å elske min neste. Elske som meg selv.
Nyhetsbildet viser det stikk motsatte. Jeg trenger neppe å gi mange eksempler. Hver dag kommer det nye. Noen er akutte og bare oppstår, mens andre er planlagte. Noe skjer i beste mening, men resultatet kan likevel bli en opplevelse av å være mindre verdt; mindre verdifull.
Verdighet innebærer trygghet.
Trygghet i møte med seg selv, med omgivelsene og i situasjonen. Dette er grunnleggende læring – og grunnleggende for all læring – i barnehager og skoler som i disse dager tar imot nye barn og blir kjent med deres familier.
Verdighet. Fra livets begynnelse til livets slutt.
Jeg skjønner at teknologiske løsninger er fremtidsrettet, men ikke i stedet for de varme hendene, øyekontakten og det mellommenneskelige nærværet. Ikke i stedet for øyeblikkene som berører og rommer den andres følelser. Ikke i stedet for nestekjærligheten.
Jeg ser ensomhet og angst for å bli noen til byrde. Usikkerhet i møte med sykdom og død. Redsel for både fysisk og mental smerte. Angst for å miste grepet om eget liv. Jeg leser krav om en verdig død.
Krav om dødshjelp og tenker det beste svaret er aktiv livshjelp. Fra livets begynnelse til livets slutt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Valgkampen har nettopp begynt. Jeg lytter alt jeg kan etter om noen vil ta ansvar, løfte i flokk og styrke menneskeverdets kår. Vår tid trenger mer humanisme.
