Valentinsdagen og bibelsk kjærlighet

Min elskede er min, og jeg er hans - Høysangen

I går feiret vi den såkalte valentinsdagen, oppkalt etter St Valentine som skal ha levd og dødd for sin tro i det 3. århundre. I den anledning kan det være fint å minne oss selv på hvordan Bibelen omtaler kjærlighet.

For det første er kristen kjærlighet aldri løsrevet fra offer . Bibelen sier at vi skal leve i kjærlighet, style=”font-family: inherit;”> slik Kristus elsket oss og ga Seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud (Ef 5.2). Derfor er også inngåelsen av det kristne ekteskapet ladet av dufter av offer. Mannen gir slipp på sitt eget, for å vinne seg en brud, slik også Kristus gav avkall på alt Sitt eget for å vinne seg en brud. Bruden gir seg med kropp og sjel til han som elsker henne så høyt at han har gitt avkall på alt for hennes skyld.

Dette offeret er ikke en engangshendelse. Nei, ekteskapets kontrakt er et valg man gjør hvor en sier at alt annet i mitt liv må nå ta plass i baksetet. Hver dag. For resten av det livet jeg har. I gode og onde dager.

For det andre er kristen kjærlighet ikke bygget på følelser. Mens den romantiske kjærligheten som i dag presenteres til oss gjennom kulturen, og som både reflekterer og definerer hva dette skal se ut som, er grunnet på idèen om den stormende forelskelsen som skal føre til en liv sammen i lykke; i motsetning til dette står den kristne kjærligheten på en grunn av først og fremst forpliktelse.

Så mange ganger hører man om par som forlater hverandre fordi de har sklidd fra hverandre (eller noe ned samme gaten). Men hvor mennesker forlater hverandre når det blir tøft, når vi gir opp fordi den andre ikke oppfyller våre ønsker og behov, så er bibelsk kjærlighet totalt motsatte. Den tiltrekkes av nederlag. Den gjør alt den kan for å fylle igjen gapet som har oppstått.

Men den kristne kjærlighet fornekter ikke følelser. Den bare bygger ikke på de. Ingen følelser er sterke nok til å bære tyngden av et annet mennesket. Bare den kjærlighet som Bibelen definerer, den som kommer fra Gud og er blitt fullkomment synliggjort ved Jesu offer for oss, kan bære denne byrden. Ikke så å forstå at den er utenfor rekkevidde for oss. I stedet er det slik at kun den kjærlighet som faktisk forstår hva som kreves, og er villig til å ofre og forplikte seg, vil kunne vedvare gjennom både de gode og onde tidene.

Ekteskapet er stedet hvor disse følelsene, gjennom at jeg gir og mottar slik kjærlighet, vokser og blir bevart. Ekteskapet er ikke målet. Det er redskapen for å gi ekte kjærlighet, og alt som følger med, rom. Mens det i verden blir mer og mer slik at ekteskapet skal være resultatet, endemålet (tenk på hvor mange romantiske filmer som ender med ekteskap), mens etter bibelsk standard er dette begynnelse. På samme måte er frelsen starten på helliggjørelsen, ikke et resultat av dette. Vi vokser sammen, gjennom den kjærlighet og nåde som vi gir og mottar i ekteskapet.

Bibelen gjør det klart at det jordiske ekteskapet, kun er et bilde på den virkelige, himmelske relasjonen som er mellom Jesus og alle troende i fellesskap, Hans brud. Derfor, hvordan vi som kristne tenker om ekteskapet, er av dypeste, teologiske betydning. Så ofte snur vi det på hodet og sammenligner kirkens forhold til Jesus med ekteskapet. Men Paulus gjør det klart i brevet til efeserne, at det er Kristus som er standarden for både ektemenn og hustruer, og det er vårt forhold til Kristus som er alt det dreier seg om (kap 5.21- ). Derfor, siden det jordiske ekteskapet er en skygge av det himmelske, så vil vi som tilhører Kristus også søke å gjenspeile Hans kjærlighet i dette. Og det er nettopp Kristi kjærlighet som bærende element i ekteskapet, som vil være sterkt nok til å bevare og styrke båndene av kjærlighet også mellom mann og kone til døden skille oss ad.

Det er mye mer som kunne sies om bibelsk kjærlighet (og verdens), men jeg lar det ligge der. Kanskje det kommer en oppfølger? Du er hjertelig velkommen til å ta en titt på min blogg, Solus Christus, hvor jeg skriver om mange andre tema; så som læren og Guds Ord, seksualitet, forholdet til styresmakter etc.