Våkne opp til realitetene
Mens amerikanerne går til stemmelokalene i dag for å velge den kandidaten de hater minst, må vi i Europa forbede oss på utfallet.
*Les flere nyheter om presidentvalget i USA
-----
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hittil har jeg unngått dette emnet inyhetsbrevet Weekly Word, siden fokuset her er Europa. Men siden utfallet nå er like foran oss, må vi innse det faktum at uansett hvilket resultat vi og resten av verden våkner opp til i morgen tidlig, kommer det til å påvirke oss alle.
Faktum er i vår skjeve verden at færre enn en prosent av verdens befolkning (omkring halvparten av de 130 millioner amerikanske velgere som vil stemme i dag) får velge den personen som vil inneha verdens mektigste verv.
De ikke så gode nyhetene er atHillary Clinton vil bli den neste beboeren i Det hvite hus om hun opprettholder sin knepne ledelse. Men de virkelig dårlige nyhetene er atDonald Trump fremdeles er i stand til å gå av med seieren.
Dermed står valget mellom den djevelen de kjenner og den djevelen de ikke kjenner – i det minste i en politisk rolle.
Begge kandidatene ligger historisk lavt på tillitsmålinger (-9 for Clinton, -21 for Trump).
Begge er kjent for å være lite tillitvekkende, usannferdige, skruppelløse og selvopptatt.
En indikator på hvor dypt standarden har falt, er at mange millioner som aldri trodde de noen gang ville ønske å se en Clinton tilbake i Det hvite hus nå desperat ønsker seg nettopp det!
Tenk likevel i et fryktelig øyeblikk på om vi skrudde på morgennyhetene om et døgn og oppdaget at etBrexit-lignende opplegg har banet vei for enda en blond klovn. Konsekvensene for oss på det gamle kontinentet kan bli svært alvorlige!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Som 24. juni, ville det bli glede på kontoret tilLe Pen i Frankrike, Wilders i Nederland, Farage i Storbritannia, Orban i Ungarn... og vodkaen ville flyte i Kreml i Moskva.
Populisme, nasjonalisme, isolasjonisme og demagogeri (ordboken på datamaskinen min definerer dette ordet (demogoguery, red. anm.) som: en politisk leder som søker støtte ved å appellere til folkelige ønsker og fordommer snarere enn ved å bruke rasjonelle argumenter) ville ha vunnet over verdiene vi kjenner som fornuft, respekt, solidaritet, verdighet og tjenersinn. Og verden ville ta enda et baklengs skritt mot ustabilitet.
I forrige uke var jeg i Baltikum, hvor det råder sterk bekymring forTrumps beundring avPutin og hans alarmerende uttalelser om å ikke nødvendigvis ville gi militær støtte til Estland, Latvia og Litauen i tilfelle en russisk invasjon.
Selv omNato-traktaten erklærer at et angrep på et medlem er et angrep på alle medlemmene, sa Trump at støtten ville avhenge av hvorvidt de som ble angrepet hadde oppfylt sine finansielle forpliktelser til alliansen, herunder et løfte fra hvert land om å bruke minst to prosent av sitt BNP på forsvar innen 2024.
I øyeblikket er det bare 5 av 28 Nato-medlemsland – blant demUSA, Storbritannia og Estland – som treffer det målet.
Slike bemerkninger kan bare føre til ytterligere eskalering av den russiske eventyrlyst og aggresjon som allerede har funnet sted under Obamas «lede fra bakgrunnen»-utenrikspolitikk.
Et Amerika som trekker seg ytterligere inn i et isolasjonistisk tankemønster vil mest sannsynlig øke mulighetene for et «land for fred»-scenario som den famøse München-avtalen fra 1938 mellom Storbritannia, Frankrike og Nazi-Tyskland om Sudetenland i Tsjekkoslovakia, hvor mange tyskere bodde. Bare at denne gangen ville det involvere Baltikum hvor betydelige russiske minoriteter bor (omkring 24 prosent i Estland, 27 prosent i Latvia og 6 prosent i Litauen).
Den britiske general Richard Shirreww, Natos tidligere allierte nestkommanderende i Europa, har skrevet en roman, «2017: Krig mot Russland», hvor han advarer mot et mulig Ukraina-lignende militært inntog i Latvia via landets østlige nabo neste år, hvor man gjennom dette destabiliserer hele den baltiske regionen, øker sannsynligheten for atomkrig, og truer selve den 70 år gamle Nato-alliansen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Putins utilslørte siktemål er å destabilisere og splitte et Europa som fortsatt opprettholder sanksjoner mot regimet hans i kjølvannet av Krim-invasjonen. Trump har til og med sagt at han som president kunne komme til å anerkjenne Krim som russisk territorium.
Kommentarene hans har gitt Putin større frimodighet i en cyberkampanje uten historisk sidestykke for å forstyrre valget i USA og i andre land, noe tallrike vestlige etterretningstjenester har bekreftet. Hans arrogante avvisning av slik informasjon som «upålitelig» er dypt urovekkende og utenkelig hos en amerikansk presidentkandidat.
Den stimuleringen av polariserende nasjonalistiske, populistiske og ekstremistiske krefter som en Trump-seier ville medføre for dette kontinentet er noe ingen som ønsker et fredfullt, produktivt og fremgangsrikt Europa noen gang kunne stemme for. 24. juni, etter Brexit-avstemningen, tok jeg på en svart sørgeskjorte.
Jeg håper jeg ikke trenger å kle meg i sekk og aske onsdag morgen.
------
