Våkn opp, Europa – stå opp for jødene!

Det er et stort svik når hele nasjoner svikter én folkegruppe, og ofte har det vært jødene. Men sviket må kjennes så mye større, når naboer, 
venner og enkeltpersoner du selv kjenner snur rygger og ikke bryr seg.

Det er mandag, og en representant fra avisen Dagen kommer ned på mitt kontor i Bergen. Vi snakker sammen om det flere aviser har skrevet om de siste dagene: antisemittiske holdninger og økt jødehat i Europa.

Den Norske Israelsmisjon har fire hovedretninger for vårt arbeid. En av disse hovedretningene ersolidaritet med det jødiske folk. Her inngår bekjempelse og forebygging av antisemittiske holdninger og jødehat. Dette anser vi som svært viktig, og det er en vedvarende kamp som vi ønsker å bekjempe.

Det som er spesielt nå, er at det er merkbart at jødehat vokser i Europa. Aftenposten skriver at gamle konspirasjonsteorier på nytt er vekket til live, og at nynazister er på fremmarsj. Avisen Dagen har blant annet intervjuet en norsk jødiske kvinne, som ikke lengre føler seg trygg når hun går med jødiske symboler.

I Tyskland har myndighetene gått ut og anbefalt jøder å droppe kipaen, på grunn av økt jødehat. Vårt nærmeste naboland, Sverige, er havnet i en situasjon hvor det enkelte steder er svært vanskelig, ja nærmest umulig, for jøder å leve fritt og åpent. Vi ser stadig oftere at jøder utsettes for dobbel standard, diskriminering og demonisering.

Jeg leser flere avisartikler og intervjuer om det økende jødehatet i Europa. Antisemittismen er gammel og velkjent, men jeg blir likevel helt matt hver gang jeg leser og hører om det. Antisemittisme, nynazisme og jødehat er grusomheter ut av en annen verden. Likevel skjer det midt i vår virkelighet, rundt oss der vi bor og lever. Det skjer i Europa nå.

Det er som jeg får lyst til å rope – våkn opp, Europa! For det er ikke lenge siden andre verdenskrig, med Holocaust og drapsleirer. Jødehatet må bekjempes så det ikke får vokse fram. Det er alvor, og vi må våkne nå.

Mens jeg leser avisartikler ringer telefonen. Det er et israelsk telefonnummer. På andre siden av linjen er en jødisk kvinne. Hun er i midten av 60-årene, og er på ferie i Norge. Hun har funnet mitt nummer gjennom nettverket HIT (Hosting Israeli Travelers), som Israelsmisjonen drifter i Norge sammen med HIT International.

Formålet med HIT er nettopp å vise israelere nestekjærlighet og gjestfrihet, erfare kulturutveksling og bygge vennskap og relasjoner. Nå når sommeren nærmer seg får jeg ukentlig flere henvendelser via HIT – og jeg er stolt av å være med i en bevegelse som i ord og handling bekjemper jødehat ved å vise godhet og kjærlighet.

Kvinnen lurer på om jeg har et gjesterom hun kan bo på en natt, før hun drar videre fra Bergen til Oslo. Jeg konsulterer raskt med min romkamerat, og vi blir fort enige om at hun er varmt velkommen til oss. Vi ser på det som en ære.

Vi trenger å stå sammen mot jødehat og antisemittiske holdninger. Samtidig er et samfunns holdninger summen av holdningene enkeltmenneskene i det samfunnet har. Jeg fikk æren av å vise nestekjærlighet og gjestfrihet til denne kvinnen, som er over dobbelt så gammel som meg. I et Europa som erfarer økt jødehat trenger vi enkeltmennesker som sier nei til hat, nei til diskriminering, nei til antisemittisme. Vi trenger mennesker som sier ja. Ja til gjestfrihet. Ja til å stå opp for minoriteter. Ja til å bekjempe jødehat i både ord og handling.

Det er et stort svik når hele nasjoner svikter én folkegruppe, og ofte har det vært jødene. Men sviket må kjennes så mye større, når naboer, venner og enkeltpersoner du selv kjenner snur rygger og ikke bryr seg. Jeg vil ikke være en av de som snur ryggen til vondskap. Derfor engasjerer jeg meg både i Israelsmisjonen og HIT Norge.