Uvanlig skarpe budsjett-fronter

I dag starter forhandlingene om statsbudsjettet for 2017. Det skjer i en atmosfære som er preget av noe helt annet enn imøtekommenhet og smidige standpunkter.

Les også - Statsbudsjettet 2017 -her er nyhetene

-----

Helt fra forslaget til statsbudsjett ble lagt fram i Stortinget for fire uker siden, har det etablert seg knallharde fronter mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti.

Utgangspunktet for forhandlingene er at alle fire partiene setter seg til bordet med absolutte krav. Det er aldri bra dersom man i utgangspunktet er innstilt på å komme fram til løsninger som alle kan stille seg bak. En slik innstilling minner mer om et opplegg for sammenbrudd enn for samarbeid. Det kan også true regjeringens eksistens.

Det er selvsagt ikke bare én sak som vil skape vanskeligheter i forhandlingene, men det er åpenbart at det grønne skiftet og oppfølgingen av forpliktelser i forhold til Paris-avtalen er den store snublesteinen.

Problemene er betydelige. Fremskrittspartiet står steilt på at de har strukket seg til smertegrensen når det gjelder drivstoffavgifter. Samtidig krever Venstre og KrF økte avgifter, både på bensin og diesel, og ingen kompensasjon til bilistene i form av lettelser på andre områder.

På det området er de to støttepartiene helt samstemte: De vil ikke være med på et budsjettkompromiss som ikke gir en betydelig større klimagevinst enn det regjeringens forslag inneholder. En annen del av dette problemet er at det vises til en enighet om et grønt skifte mellom partiene som er i forhandlinger. Men det finnes ingen felles oppfatning av hvordan enigheten skal komme til uttrykk i praktisk politikk.

Det er fortsatt ti måneder igjen til stortingsvalget, men det er åpenbart at alle de fire samarbeidende partiene har startet valgkampen. Enda viktigere for Venstre, og spesielt KrF, er kampen for overlevelse i en tid da sperregrensen er ubehagelig nær. Da er behovet for egenmarkeringer påtrengende.

At KrF nå utfordrer regjeringen også på familiepolitikken er ingen overraskelse. Det er et politisk område de på mange måter har hatt for seg selv gjennom flere valg. Det er derimot svært overraskende at de foreslår å øke kontantstøtten i en tid da de er nærmest alene om å forsvare ordningen. Det kan minne om politisk desperasjon når KrF tyr til denne saken igjen.

Ekstra delikat blir forslaget når samarbeidspartner Venstre er blant dem som vil avvikle ordningen. Dermed har forslaget banket inn en kile imellom partiene som burde ha dannet felles front mot regjeringen i budsjettforhandlingene.