Under regnbuen


Som så ofte før viser barna vei for oss voksne. Vi bruker store deler av dagen til å oppdatere oss om korona-situasjonen, mens barna tegner regnbuer.

Det er selvsagt ikke galt å følge med på nyheter både lokalt og globalt, og barna følger også med på sin måte. Men mengden av korona-nyheter kan føre oss inn i en negativ spiral som mange etter hvert vil slite med å komme ut av. Ingen av oss har noen garanti for å slippe unna korona-viruset. Og solidarisk skal vi daglig ta på alvor de regler og oppfordringer som kommer fra våre myndigheter. Men samtidig trenger vi å ta inn over oss budskapet fra barna, som gjennom sine regnbue-tegninger minner oss om håpet og at det finnes lys i tunnelen! Og kirken har fått i oppgave å si: Vi lever under regnbuen! Og der finns det alltid håp!

For vår Skaper og Far lar oss ikke seile vår egen sjø. Han har ikke trukket tilbake sine løfter, heller ikke regnbue-løftet (1 Mos 9). Noah-pakten erevig, leser vi (v.16). Derfor skulle vi alle tegne regnbuer! For når Gud ser dette tegnet (både i skyene og på papiret) vil han huske sin pakt med sine skapninger.

Og det mangler ikke på konkretiseringer fra Gud i vår Bibel. Både i den gamle og den nye pakt finner vi løfter som springer ut av regnbuen: «Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud!» (Jes 41,10) «Jeg svikter deg ikke og går ikke ifra deg.» (Hebr 13,5) Slik kunne vi brukt mye spalteplass på å minne om Guds løfter. Men poenget er å tro at løftene gjelder ogsåidag, og at de gjelder ogsådeg og meg!

Mange vil nok smile overbærende mot oss når vi henviser til regnbuen... For vi vet jo at den er et meteorologisk fenomen. Men Gud går tydeligvis ikke av veien for å ta i bruk også slike naturfenomener for å friske opp sin egen hukommelse og styrke vår tro og vårt håp! Og troengriper, selv om den ikkebegriper.

Barna tegner regnbuer i disse dager. Sa ikke Jesus noe om at ogsåvi må bli som barn...? Hvorfor ikke tro at Gud bruker barna til å minne oss voksne om at vi lever underregnbuen...