Ulikt syn på Israel nye troskapsed

Kritikken er krass blant kommentatorer om innføring av en ny troskapsed til «den jødiske og demokratiske staten Israel». Samuel Aweida i Haifa har ingen problemer med den nye eden.

- Dette er dagen da Israel endret karakter. Fra nå av bor vi i et nytt, offisielt godkjent, etnokratisk, teokratisk, nasjonalistisk og rasistisk land, skriver kommentatoren Gideon Levy i avisen Haaretz.
Den omstridte loven, som ennå ikke er godkjent i nasjonalforsamlingen, ble vedtatt av den israelske regjeringen søndag. Lovens motstandere mner den er en fornærmelse mot de mange palestinere som bor i Israel. De utgjkør rundt 20 prosent av befolkningen og er i all hovedsak mulismer.
Pastor Samuel Aweida i Eliahu-kirken i Haifa kaller seg selv kristen araber, men sier han har ingen problemer med den nye troskapseden.
- Jeg ser ikke noe dramatisk nytt i denne eden. David Ben-Gurion utropte Israel til en jødisk stat allerede for over 60 år siden. Den eden vi avlegger til Israel i dag, innebærer den samme troskap som er nevnt i den nye loven, sier Aweida.
Han ser at ikke-jøder kan ha problemer med den nye formuleringen, men synes likevel det ikke behøver by på store problemer for messianske jøder.
- Israel anerkjenner messianske jøder som statsborgere, mens rabbinske ledere vil hevde de ikke er jøder fordi de har gått over til kristendommen, sier Aweida.

Problemer for ortodokse

Ultraortodokse og «super-ortodokse» jøder fra USA mener Aweida blir de som får størst problemer med den nye eden.
- De anerkjenner overhode ikke Israel som egen stat og kan derfor heller ikke tenke seg å avlegge noen troskapsed til Israel etter det nye lovforslaget.
At det skulle være en fornærmelse mot palestinerne i Israel blåser Aweida av.
- Palestinerne er fornærmet uansett hvordan de blir behandlet av Israel og bruker gjerne ord som rasisme om dette, sier Aweida.

Ytterste høyre

Det er partiene ytterst til høyre i regjeringen som har gått i bresjen for å få føyd til de omstridte ordene til lojalitetseden. Utenriksminister Avigdor Liebermans parti Yisrael Beiteinu foreslo først at også arabere som er født i Israel, skulle måtte avlegge et slikt løfte.
Enkelte mener derfor den nye loven kan være en politisk hestehandel som statsminister Benjamin Netanyahu har inngått med høyrepartiene for å få støtte til fortsatt byggestans i bosetningene på Vestbredden. En slik stans er sentral for å hindre at fredssamtalene med palestinerne bryter sammen.

- Forsterker spenninger

Professor Eivind Smith ved Universitetet i Oslo sier det som gjør troskapseden spesiell, er kravet om anerkjennelse av Israel som en jødisk stat.
Selv om løfter om troskap mot staten eller grunnloven ikke er uvanlig for å bli statsborger i et land, er det i demokratiske land helt uvanlig med krav om lojalitet til religion eller etnisitet, forklarer han.
Smith er ikke i tvil om at de nye bestemmelsene vil bidra til å forsterke de politiske spenningene som allerede i Israel og i regionen.
- Individer får det problemet at hvis de av gode grunner ønsker å bli borgere av staten Israel, vil de måtte gi tilslutning til et prinsipp som selv utgjør mye av kjernen i den politiske konflikten som hele området er rammet av, sier Smith til NTB.
Professoren vil ikke umiddelbart slå fast at loven bryter med bestemte menneskerettigheter - dette kommer også litt an på hvilke praktiske følger den får.