Trumps skuffende løftebrudd mot Israel

President Donald Trumps hilsen til Israel ved 50-årsminnet for Seksdagerskrigen er å bryte valgløftet sitt om å flytte den amerikanske ambassaden til Jerusalem.

I Israel og blant Israels venner over hele verden minnes man i disse dager at det nå er akkurat 50 år siden Seksdagerskrigen ble utkjempet. Det som kunne ha blitt den unge statens endelikt (det moderne Israel hadde på det tidspunktet bare eksistert i 19 år), ble i stedet dens største militære triumf noensinne.

Les også:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Våren 1967 var krigsretorikken fra Israels arabiske naboer brennhet. I Egypt, Syria, Jordan og Irak snakket de nasjonale lederne høyrøstet og i høystemte ordelag om å angripe Israel. Og de egget opp hverandre og sine respektive befolkninger med fargerike fremtidsvyer om heltemodig nedkjemping av jødene. Egypts president Gamal Abdel Nasser fortalte sitt folk og sine soldater at når de ankom Palestina så skulle jorden være dekket av israelernes blod. Presidentene i Syria og Irak proklamerte at de skulle «ødelegge sionistfienden» og «fjerne Israel fra kartet».

Men som så ofte både før og etter, så samsvarte araberstatenes store ord ikke helt med deres militære evner på slagmarken. De har det mest i munnen, for å si det både folkelig og forsiktig. For da krigen brøt løs om morgenen 5. juni, viste det seg raskt det som araberne trodde skulle bli krigen som utslettet den jødiske staten, i stedet et knusende nederlag for dem selv. Da FN tvang igjennom en våpenhvile 10. juni, hadde de israelske styrkene erobret Vestbredden, Sinai og Golan.

Men viktigst av alt var det som skjedde i Jerusalem for akkurat 50 år siden. Den 7. juni 1967 befridde israelske fallskjermsoldater Øst-Jerusalem fra den jordanske okkupasjonen. Jødedommens største helligdom, Klagemuren, var igjen på jødiske hender. Skitne og skjeggete soldater som bare timer før hadde vært i kamp på liv og død, samlet seg i bønn foran restene av det som en gang hadde vært støttemuren rundt tempelhøyden.

Jerusalem var ikke lenger en delt by. Som Israels daværende forsvarsminister Moshe Dayan sa: «Vi har vendt tilbake til vårt helligste sted, for aldri å forlate det igjen». Øst-Jerusalem ble annektert av Israel og den samlede byen gjort til Israels hovedstad i 1980. Dessverre er det ingen nasjoner i verden som anerkjenner dette ved å plassere sine ambassader i Israels hovedstad.

Den jødiske statens nærmeste allierte, USA, er det landet som i lang tid har vært nærmest å flytte sin ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem. Kongressen vedtok allerede i 1995, under Bill Clintons presidentperiode, å gjennomføre en slik ambassadeflytting. Siden da har vekslende presidenter hvert halvår underskrevet spesielle presidentordrer om å utsette gjennomføringen av vedtaket.

Den nye presidenten, Donald Trump, hadde i valgkampen spesifikt lovet å ikke signere noe slikt dokument. Dessverre brøt han det løftet like før 50-årsminnet for befrielsen av Jerusalem.

Amerikanske presidenter kommer og går. De får mene hva de vil. Men Jerusalem er og forblir Israels evige og udelelige hovedstad.