Trumps farlige lefling med ytre høyre
Det er dypt urovekkende å se at hvit makt-tilhengere, nazister og antisemitter nå får økt selvtillit i kjølvannet av responsen til Donald Trump.
Hva er det presidentDonald Trump holder på med? Vi har stilt oss spørsmålet en rekke ganger. De siste ukene særlig etter at han har skrudd retorikken mot Nord-Korea opp mot kokepunktet. Og nå, etter at han nekter å ta klart avstand fra høyreekstreme, rasistiske demonstranter.
Fredag forrige uke gikk hvite nasjonalister i fakkeltog gjennom områdene til Universitetet i Virginia, mens de ropte slagord som «Jøder skal ikke erstatte oss» og «Hvem sine gater? Våre gater.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Utover helgen økte urolighetene med sammenstøt mellom høyreekstreme og motdemonstranter. Lørdag kjørte en mann med nazisympatier inn i en demonstrasjon i Charlottesville, hvorpå han satte bilen i revers og raste tilbake. En 32 år gammel kvinne ble drept. 19 andre ble skadd.
Og hvordan reagerer presidenten på at forkjempere for hvitt overherredømme og andre høyreekstreme sprer sitt antisemittiske og rasistiske budskap?
Jo, med å si at begge sider har skyld i volden som utviklet seg, for så – tydelig under press og etter nesten to døgn å ta avstand fra nynazister og Ku Klux Klan, for til slutt å gå tilbake til at begge sider har skyld.
Den klare avstandstaken fra rasisme som folket forventet av sin president, i et land der kampen mot raseskillepolitikken lever friskt i det kollektive minnet, kom aldri.
Presidentens manglende fordømmelse av jødehatet, i landet der så mange jøder søkte tilflukt under 2. verdenskrig, opplevdes som rungende taushet. I stedet viste Donald Trump en unnfallenhet som fikk ytre høyre til å hylle ham.
Nå omtales presidentens reaksjon, eller snarere mangel på sådan, som et historisk vendepunkt i USA. Det er et vendepunkt fordi presidentene i nyere tid har vært klare i sin fordømmelse av nazisme og rasisme, og det er et vendepunkt fordi stadig flere republikanere snur ryggen til sin egen president.
Også nazister har ytringsfrihet, slik vi slo fast på lederplass etter atDen nordiske motstandsbevegelsen marsjerte i Kristiansand. Men det forutsetter at de holder seg innenfor ytringsfrihetens grenser og ikke oppfordrer til, eller tyr til, vold. Og ytterliggående gruppers frihet til å ytre seg, er ikke til hinder for at man kan kritisere budskapet som fremmes. Tvert i mot.
I den forbindelse vil vi minne omSidsel Levins advarsel i Dagen sist uke om at det er livsfarlig hvis nordmenn viser unnfallenhet i møte med antisemittismen. Hun opplever at jødenes trygghet i Norge slår sprekker og mener at nordmenn på mange måter har vært naive.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hun synes det er skremmende at nynazister marsjerer i norske gater. «Men det mest skremmende er at samfunnet ikke bare river det ned med en gang», sier Levin.
I et årvåkent, demokratisk samfunn trekker man ikke på skuldrene av nazistiske og antisemittiske utsagn. Man plasserer dem ettertrykkelig på historiens skraphaug, fordi vi vet hvor mye lidelse disse tankesettene har resultert i.
Derfor er det rystende å være vitne til den amerikanske presidentens nøling, vingling og unnfallenhet i denne saken. Dette er et felt der manglende stillingstaken i seg selv er en symboltung handling.
Og det er dypt urovekkende å se at hvit makt-tilhengere, nazister og antisemitter nå får økt selvtillit i kjølvannet av responsen til Donald Trump.
LES OGSÅ:Snakker mer om Gud
