Troens mysterium

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.» Ef.2,8
Den landskjente sosialmedisineren Per Fugelli stod nylig fram i media og sa at han misunner dem som har troen på en Gud å ty til, særlig i møte med dødens brutale virkelighet. Selv får han ikke til å tro. Hans åpenhet, respekt og oppriktighet gjør inntrykk på mennesker. Fugelli har delvis rett, fordi den frelsende troen beskrives i Bibelen som en gave vi får - av nåde. Men samtidig er også troen et valg. Hvem eller hva er det vi vil stole på - til syvende og sist?
«Den som tenker må tro!» Vi tenker oss ikke fram til en tro, men troen er rammeverket for det vi tenker. Sjelen uttrykker seg blant annet som tanker, men menneskets ånd har to instrumenter: samvittigheten og troen. Disse instrumentene kan oppøves og utvikles gjennom utfordringene som livet gir. Gud lar seg ikke imponere av menneskers tanker, for ham er det en dårskap. Men han belønner troens lydighet.
Da folket på Pinsedagen spurte Peter hva de skulle gjøre, svarte han: «Omvend dere (...) tro (...) så skal dere få!» Det har aldri vært vanskelig å bli en kristen, for den som vil, han skal få kjenne om læren er fra Gud. Som forkynnere henvender vi oss til menneskets samvittighet. Troen kommer av forkynnelsen, forkynnelsen av Kristi Ord.
Terje Konradsen
leder Ungdom i Oppdrag Nord-Europa