Troen på det gode

Kanskje vi bør fokusere mer på de små medmenneskelige gestene, som kan bygge opp troen på mennesket igjen?

Det er et ordtak på urdu som snakker om menneskets iboende kapasitet til å oppføre seg verre enn det villeste beist på den ene siden, og bedre enn en engel på den andre. Det hender vi bør fokusere litt mer på det siste og ikke bare det første.

Det er klart at grusomme hendelser griper blikket og er lettere salgsstoff i mediene. Konflikter er bedre til å selge enn mangel på dette. Imidlertid kan det være at man bør sette fokus på noen gode historier der ute også.

Eksemplene finnes nemlig der ute, bare noen er villig til å se dem. Jeg snakker ikke om noen store bragder, selv om de finnes også, men små medmenneskelige gester.

Bussjåføren Surjit Singh Virk fra Vancouver forteller til avisen Toronto Sun om en passasjer som kom på bussen. Han hadde ikke sko, men to plastposer surret rundt føttene. Mannen var generelt dårlig kledd, og satt alene fordi ingen ville sitte ved siden av ham.

En person kommer på bussen, ser på mannen og føttene hans og setter seg sammen med ham. Uten å si noe mer tar han av seg sko og sokker, gir dem til ham og sa «du kan ta disse, ikke tenk på meg, jeg bor like ved og kan gå», og gikk av bussen før den andre kunne si noe eller svare.

Virk, som ble både sjokkert og rørt av det som skjedde, fikk summet seg og tok et bilde med mobilen sin av mannen som går bortover barfot. Etter hvert fikk man da tak i denne hjelperen, men han ba veldig innstendig om å ikke bli identifisert i avisen.

Han fortalte at han er troende muslim, og at han tror på at man skal hjelpe for å hjelpe, og ikke for å dyrke seg selv. Det er en hadith, en fortelling fraprofeten Mohammed som går på dette med veldedighet hvor han sier noe slikt som at om man gir med den høyre hånden bør ikke den venstre hånden vite om det.

Altså at hensikten med å hjelpe aldri må bli å dyrke seg selv. Virk forteller også om den sjokkerte mannen som fikk hjelp som ble sittende med gaven han fikk en liten stund før han tok det på.«Skjedde dette virkelig? For en flott fyr!» Var alt han fikk sagt.

Den lokale moskeen, når de ble kontaktet og spurt sa at dette var helt I tråd med islamsk praksis, og at de var glade for at noen muslimer oppfører seg I tråd med idealene.

En annen historie fra New York. Isaac Theil, en litt eldre jødisk mann med kalott sitter på t-banen. En ung svart mann kom på, og satte seg ved siden av ham. Mannen var tydelig trøtt, og falt litt senere i søvn på skulderen til Theil. Heller enn å dytte ham vekk eller reagere på det, satt Thiel bare stille og lot den unge mannen sove.

Han ble spurt av en av medpassasjerene om det ikke var ubehagelig og om de ikke skulle vekke den unge mannen . «Nei, stakkaren er jo stuptrøtt, og vi har vel alle vært der, la ham sove», var svaret. Mannen, som ingen har funnet ut hvem er, sov på skulderen til Theil under hele den timelange turen.

En av medpassasjerene tok et bilde av det hele, og la det ut på sosiale medier. Resten er internett-historie. Bildet fikk over en million likes, og har blitt delt flere hundre tusen ganger. Hovedpersonen fant ut om det da en nevø så at bildet han delte var av onkelen, og flere mennesker i hans nære krets sier at dette er en veldig typisk oppførsel for Theil. Han selv skjønner heller ikke hvorfor saken får så mye oppmerksomhet.

Avisen Huffington Post som skrev om saken tok kontakt med Rabbiner Bradley Hirschfield, som er president i The National Jewish Center for Learning and Leadership, som mente at dette var en perfekt demonstrasjon av hvordan vi skal fokusere på empati mot andre. Å huske hvordan det selv var å lide, og hjelpe andre i en vanskelig situasjon er en viktig del av jødisk lære, mener han.

Men vi behøver ikke gå så langt heller, det handler ikke nødvendigvis om religion heller.SOS barnebyer hadde en kampanje tidligere i år hvor de gjorde et forsøk. En ung gutt som sitter tynnkledd på et busstopp og fryser, og poenget er å se om forbipasserende voksne hjelper gutten ved å tilby ham sine egne klær.

Veldig mange folk gjorde nettopp det, og videoen ble delt som en farsott på sosiale medier. Poenget til SOS barnebyer var å få folk til å tenke på barn i Syria og få folk til å støtte arbeidet med å skaffe vinterklær til barn på flukt i landet. Tanken var da at folk som tenker over denne typen ting faktisk utvikler mer empati, og som en hjelpeorganisasjon er jo SOS barnebyer interessert i at folk skal gi mer.

Jeg tenker imidlertid at hvordan vi tenker om hverandre favner så mye bredere enn bare det. Eller som Thiel uttrykte det, «kanskje kan vi bare fokusere på å være snillere mot hverandre», det er vanskelig å være uenig i det.