Traff blink med essay om kristne

- De konservative kristne fortjener å bli sett slik de faktisk er, sier Bjørn Stærk (34). Torsdag formiddag hadde 120.000 lesere vært innom juledagsessayet til Aftenpostens nye spaltist.

I etflere sider langt essay på nettet beskriver Bjørn Stærk hva mange konservative kristne tror på, ut fra sin egen kjennskap som sønn av en Frikirkepastor. Han forteller også om sin vei ut av den kristne tro.

Sin egen agenda beskriver han som å belyse de konservative kristne for at folk skal «forstå dem bedre og frykte dem mindre».

- Dette er noe jeg har hatt lyst til å skrive om lenge, sier den nye Aftenposten-spaltisten om temavalget. Han ser forskjeller mellom bildet mange har av konservative kristne og det han selv kjenner gjennom sin oppvekst.

- Det er et stort gap der som må fylles opp.


Ateist

Som ateist er programmereren ofte uenig med de konservative kristne - sin far Dagfinn Stærk og profilerte svoger, Morten Stærk Dahle, inkludert.

- Men jeg må være uenig i det de faktisk står for, ikke i en karikatur eller en misforståelse.


FAKTA - Bjørn Stærk om konservative kristne:
Bjørn Stærk (34) er ny spaltist i Aftenposten.noHan er programmerer av yrke, og er opptatt av politikk og samfunn, men også av ytringsfrihet, subkulturer, toleranse og mangfold.På juledag ble et mange sider-langt essay publisert i Aftenposten.no som omhandler konservative kristne i Norge, som han beskriver som «den skjulte minoritet».Stærk forteller samtidig om sin vei bort fra Frikirken og kristen tro.Stærk skriver om de konservative kristne for å belyse dem «slik at du forstår dem bedre og frykter dem mindre». Han gjør det også fordi «jeg tror de konservative kristne har noe å lære oss andre om det å leve omgitt av mennesker som har andre verdier enn oss selv».Essayet var blitt delt av nærmere 6.000 mennesker torsdag morgen.

Essayforfatteren er opptatt av at en må forholde seg til andre som mener noe annet enn en selv:

- Vi er omgitt av mennesker som lever etter andre verdier og kan ikke slå andre i hodet med en slegge til de blir som oss.

Dette mener han de konservative kristne har lært godt.


Karikatur

- Det er et paradoks fordi konservative kristne ofte blir kritisert for å være intolerante. De er tvert i mot kanskje de mest tolerante, og må lære andre om det å være tolerant, sier han.

At essayet har fått så stort nedslagsfelt forklarer han med at det har vært lite av denne typen behandling av kristne i mediene:

- Nå er det bare en karikatur igjen av dem. De er blitt hatefulle mørkemenn og slipper bare til hvis de oppfører seg som klovner. Den respektfulle behandlingen er borte, sier Stærk.

Han tror mange føler at temaet representerer noe viktig som de ikke har fulgt med på, og regner med at noen kjenner seg igjen fordi de har en kristen bakgrunn. Andre tror han har en aha-opplevelse når de leser om hvordan de kristne ser virkeligheten.


Generell tendens

Knut Åmås, Kultur- og debattredaktør i Aftenposten, forteller at 120.000 lesere hadde vært innom Stærks essay torsdag morgen. 6.000 hadde delt det med andre.

- Det er spesielt å skrive en så lang og god essayistisk tekst som prøver å være konkret og detaljert om et miljø som altfor få i Norge har stor kunnskap om, kommenterer han.

Åmås tror engasjementet rundt Stærks innlegg inngår i en generell tendens der religion er blitt et mer sentralt tema i samfunnet:

- Særlig ser vi dette rundt debatten om islam. Den har ført med seg en interesse for også å se på minoriteter i kristendommen som norske medier generelt ikke har vært så gode til å følge, eller ikke har vært interessert i å følge, sier han.


Anonyme

Kultur- og debattredaktøren synes mange kristne er for anonyme både i samfunnet generelt og i mediene.

- Norge er et land der det er mer greit å lese porno på T-banen enn Bibelen, og der det er vanskeligere å gå med davidstjerne og kors enn dødningehode.

Kultur- og debattredaktøren opplever at det er et gode at den nye spalitisten bruker sin familie og sine erfaringer til å se enkelte kristne miljøer innenfra.

- Essayet er skrevet med et antropologisk blikk, og beskriver en særegen livsform som henger sammen med et annet verdihierarki. For å forstå hvordan alle bitene henger sammen må en forstå det innenfra.


Snille

Levi Fragell, tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, har både lest Stærk sitt essay og kommentert det på Facebook. Han har selv kristen bakgrunn som han har brutt med, og kjenner seg igjen i en del av det Stærk skriver.

Fragell tror engasjementet for temaet skyldes at det ikke har blitt tatt opp i en sentral sammenheng før:

- Det har vært noen outsidere som meg selv som har vært innom, men når det står om konservative kristne i Norges fremste meningsmedium får det en annen status, sier han.

Fragell er positiv til Stærks agenda:

- Det er viktig for meg å bekrefte at kristentypen som Stærk omtaler ikke er dårligere mennesker enn andre som jeg omgås gjennom livet. Det kan være snille, kjærlighetsfulle mennesker i den tradisjonen som i andre. Det forstår ikke folk som ikke har personlige erfaringer i miljøet, mener han.


Sann toleranse

Rolf Kjøde, generalsekretær i Normisjon opplever at det er prisverdig at Bjørn Stærk vil slå et slag for en sann toleranse som ikke begrenser seg til å være en toleranse for det han selv er enig i.

- Liberalitet kan være to ting. Den kan brukes til å underkue minoriteter og en del av samfunnsdebatten foregår på den premissen. Men et liberalt demokrati sin styrke kommer først frem når en ser hvordan en behandler sine minoriteter. Dette setter Stærk ord på på en god måte, sier Kjøde.

Generalsekretæren er uenig med Stærk i at troen ikke holder rasjonelt, men tror de kristne må gjøre en bedre jobb for å få det frem:

- Trosforsvar er et fagfelt som vi både vil og må styrke fremover.

(Dagen)