Toleranse eller meningsdiktatur?

Vil vi støtte enkelte politikeres krav om at det skal bli forbudt å hjelpe homofile som vil velge heterofilt samliv? Dersom det skjer i Norge så er vi på vei til demokratiets diktatur.

Demokrati og toleranse er kjempefine ord og jeg mener at vi bør kunne leve etter det. Nå synes jeg det er i ferd med å bli usikkert om vi har dette i Norge. Jeg ser trekk av at vi er på vei inn i demokratiets meningsdiktatur. Toleransen ser ut til å komme bare en side til gode.

Jeg er veldig takknemlig for å leve i Norge. Her har vi fått lov å tro og mene det vi vil. Ytringsfriheten har hatt gode kår. En har fått lov til å demonstrere for det en mener er viktig og riktig.

Nå er vi vitne til at meninger og holdninger som noen ikke liker skal heller ikke andre like. I hvert fall skal de etterhvert med lov straffes. Hvilket samfunn er vi i ferd med å bli?

Jeg tilhører pinsemiljøet som ble sett på som en sekt for mange år siden. Med tiden er vi blitt mer anerkjent i det gode kirkelige landskapet og akseptert. Fremdeles betraktes vi som «lavkirkelige». Selv om det høres nedlatende ut, så brukes det.

Discofilmen bidrar med å stigmatisere frikirkeligheten og særlig pinsemenighetene. Samtidig er det viktig å tenke etter om slikt har skjedd i våre miljøer. Dessverre kommer det fortellinger om uheldige ting som har hendt. Jeg er veldig lei meg når vi blir fortalt om manipulering, kontroll og sterke krav som har vært tilstede. Uheldig praksis rundt demonutdrivelse. Dårlig håndtering av mennesker som ikke fikser livet slik vi mener.

Jeg bør, som pastor, ha en erkjennelse av at det kan være mennesker jeg kan ha oversett. Ikke har vært tilstrekkelig lyttende til vedkommende og dermed ikke behandlet dem som en burde. Så en kan godt si; «at en bør passe på å feie for sin egen dør», før en skal ta et oppgjør med alle andre. Men det er viktig å lytte til hverandre og tåle tilbakemelding og kritikk. Klokt å erkjenne dersom det stemmer og gjøre opp med de det gjelder.

Nå betyr ikke dette at det en selv mener og er overbevist om er feil. Ved ønsket rådgivning så må vi kunne gi de som søker hjelp råd. Da må det bli ut fra hva som samsvarer med det vi tror på og mener er Guds råd og veiledning i livet. Bønn for alle behov må være lov. Likeså de utfordringer som mennesker vil ha hjelp til å komme ut av.

Mine meninger og holdninger i moralske forhold kan andre betrakte som trangsynte og utdaterte. Dette handler også om en tror at Gud har skapt oss.

Han har gitt oss føringer på hvordan livet skal leves godt. Skaperen har initiert at mann og kvinne skal føre slekten videre. Det kan ikke et ekteskap mellom to av samme kjønn få til. Det er mange eksempler på at barn blir født på «bestilling» for at to menn eller to kvinner skal ha barn. Hvor blir barnas rettigheter av for å ha en mor og far i sin opp vekst?

Likeså å kunne få vite hvem som er deres biologiske opphav. Det skulle være naturlig å si at han og hun får barn. Nå presser også en liten gruppe på at en kan velge mellom flere typer kjønn. De får støtte fra kommune og stat til å markedsføre dette til de som jobber i skole og barnehager. Da spør jeg meg hvordan kan fagfolk, leger og politikere se helt bort fra naturlovene og hvordan en får barn? Det er gitt som grunnlag for at slekten skal føres videre. Det må da være opplagt for den klokeste i denne verden.

Postmodernismen mener vel at det jeg opplever som riktig for meg er ok så lenge det ikke skader andre. Traumatiske opplevelser og enkelthistorier skal presse frem nytenkning som får store konsekvenser for barn og unge i dag og i fremtiden. Jeg mener dette er å fjerne seg fra naturens og skaperens intensjon om det gode liv for alle. Barna er nå en kasteball for voksne menneskers ønske om å realisere seg selv.

Hva skal skje med kristne foreldre som mener noe helt annet enn hva som er politisk korrekt i dag? Når de i sitt møte med barnehager og skoler risikerer å bli bombardert med at deres synspunkter om kjønn, ekteskap og moral er sett på som uønsket og utdatert. Barna deres blir da en gruppe som vil oppleve seg uglesett.

Heldigvis var det en artikkel i VG fra 1. november av noen fagfolk som hadde viktige synspunkter. Under vignetten «Si det i VG» kommer flere med advarsler til utviklingen. Jeg håper de blir hørt og får komme til med sine synspunkter. Håper for øvrig at de ikke får «munnbind» eller mister jobben fordi de sier ifra.

Når jeg velger en tilsynelatende enkel tilnærming til mange vanskelige etiske spørsmål, så regner jeg med at jeg får lov å tenke slik? Jeg vet ikke hvor lenge slike meninger blir tolerert, akseptert og at en kan fritt argumentere for dette i fremtiden? Homobevegelsen og interessegruppen «FRI» har vært lobbyister i det politiske liv og i media.

De har snart overtatt rollen for hva som skal være oppdragende for kommende generasjoner. Deres undervisning blir tilbudt til de som skal undervise elever og barnehagepersonell. Mediene er «mikrofonstativ» for dem. De er ofte i front for alle de ulike varianter og endringer som nå skal presses fram. Kan jeg argumentere for at jeg mener de leder i feil retning med det de jobber for? Det håper jeg.

Andreas Håtveit blir kritisert for sitt syn. Han mener at en som lever i homofilt partnerskap ikke skal være leder i KRIK. Stortingsrepresentanter, ministere, prester og kirketopper lovpriser det som har skjedd i KRIK. Hvorfor skal ikke han bli respektert for å være ærlig og redelig med det han mener? Vil vi støtte enkelte politikeres krav om at det skal bli forbudt å hjelpe homofile som vil velge heterofilt samliv? Dersom det skjer i Norge så er vi på vei til demokratiets diktatur.

Jeg håper inderlig at toleransen overlever. Respekten for tro og overbevisning må være tillatt i dagens og fremtidens Norge. Nå har Espen Ottosen fått flere kristne ledere med seg som står frem i mediene. Det er viktig.

Ønsker til slutt å understreke at jeg ikke mener at vi skal hindre homofile å velge sine livsløp. Deres tro og valg må de ta ansvar for. En bør respektere alle ulike mennesker og medvandrere i livet selv om de velger en annen livstil. De skal ikke mobbes. Jeg håper de aksepterer at jeg mener det jeg mener og argumenterer for. Jeg heier på demokratiet og toleransen. Nei til menings- diktatur.