- To grunnleggende problemer med NLA

NLA er på kol­li­sjons­kurs med Bi­be­len og det krist­ne ver­dens­bil­det, mener NLA-student.

Som NLA-stu­dent har jeg blitt glad i sko­len. NLA har venn­li­ge læ­re­re, stu­den­ter som jeg har fått som gode ven­ner og, jeg tør påstå, de hyg­ge­ligs­te re­sep­sjo­nis­te­ne i Norge. Når det er sagt er kri­tik­ken ret­tet mot det som jeg og mange andre har opp­levd som ned­bry­ten­de og ubi­belsk.

Peder Sol­berg, en meget hyg­ge­lig lærer som jeg er glad i, skrev i Dagen 5. november:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Skrif­ten er hund­re pro­sent men­nes­ke­lig. ... Sam­ti­dig er den, som vit­nes­byrd om Guds åpen­ba­ring i Kris­tus, hund­re pro­sent gud­dom­me­lig.»

Det mange kan­skje ikke er opp­merk­som på her, er for­mu­le­rin­gen «som vit­nes­byrd om Guds åpen­ba­ring i Kris­tus». Det vil si at en kan av­feie hele GTs his­to­ri­si­tet, og sam­ti­dig si at det er Guds ord, siden det vit­ner om Kris­tus.

Men Skrif­ten sier ikke: «Tro på meg bare der jeg taler om frel­sen, res­ten er al­le­go­ri». Jesus, Pau­lus, Peter, Jakob og Jo­han­n­es sier alle på sine måter at hele Skrif­ten er Guds ord (Mt. 5:18; 24:35; Joh. 6:63, 68; 17:17; Hebr. 1:1f; Jak. 1:16-27; 1. Pet. 1:23-25).

Vi­de­re stad­fes­ter Jesus og apost­le­ne gang på gang GTs his­to­ri­si­tet.

Med hvil­ken auto­ri­tet kan man da av­feie GTs his­to­ri­si­tet, hvem ap­pel­le­rer man til? Og hvor­for ikke også av­feie kor­sets his­to­ri­si­tet? Hvor går gren­sen for hva som er his­to­risk og ikke?

Dette brin­ger oss til det førs­te grunn­leg­gen­de pro­ble­met på NLA:

Sko­len har ikke ett bi­bel­syn, og hel­ler ingen be­grens­ning av bi­bel­syn. NLA mang­ler en konge (Skrif­ten) og i dette bi­bel­syna­nar­ki­et blir det til­sva­ren­de som i Dom­mer­bo­ken: «En­hver tol­ket Bi­be­len etter det som var rett i deres egne øyne.» Hvor­dan skal man da, som Je­re­mia sier, unngå at «De taler syn fra sitt eget hjer­te, ikke fra Her­rens munn»?

Vrang­læ­ren jeg og As­bjørn Ber­land har på­pekt i våre inn­legg er ikke for­en­lig med kris­ten­dom fordi den ram­mer kjer­nen - til­li­ten til Guds ord. Det vir­ker som om få ser (eller øns­ker å se) al­vo­ret i det.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Den tre­eni­ge Gud blir vi kjent ved gjen­nom hans åpen­ba­rings­ord. Og hvis vi har kjær­lig­he­ten til Gud på første­plass, vil vi også ha kjær­lig­het til hans ord og for­kyn­ne hans ord.

Har vi der­imot kjær­lig­he­ten til men­nes­ker på første­plass, vil vi bøye og vri på bi­bel­ord som ikke pas­ser inn i vårt hode og/eller sam­funn. Re­for­ma­sjo­nens «Skrif­ten alene» set­ter Guds stem­me som øvers­te auto­ri­tet i alle spørs­mål og ut­tryk­ker et gjen­født men­nes­kes kjær­lig­het og til­tro til Gud.

Det andre grunn­leg­gen­de pro­ble­met med NLA er at de ikke har et kris­tent ver­dens­bil­de. Det vir­ker som om sko­len har blitt lurt til å tro at det fin­nes «nøy­tral grunn» i aka­de­mia. For de deler ver­den opp i to: Ta­ler­stol og ka­te­ter.

Bak ta­ler­sto­len kan man ha sin krist­ne tro, men bak ka­te­te­ret kan man bytte ut den krist­ne tro med en tro som sier: «Vi kan ikke vite om Gud ek­sis­te­rer» (ag­nos­ti­sis­me). Men Bi­be­len sier vi vet (Rom. 1:18-32), og som krist­ne kjen­ner vi (Joh. 17:3).

Gud sier også at det ikke fin­nes noen nøy­tral­sone, men at en enten er for eller i mot ham. Man burde der­for holde på det krist­ne ver­dens­bil­de også i forsk­nin­gen. Slik at man ser forsk­nin­gen i lyset av Guds ord, ikke om­vendt.

Aka­de­misk forsk­ning er ikke fri, men bun­det til et ver­dens­bil­de. Hvil­ket ut­gangs­punk­tet man har får store kon­se­kven­ser.

Ta ek­sem­pel­vis synde­flo­den. Hvis man skal vur­de­re den fra et ag­nos­tisk ut­gangs­punkt, så er hele grei­en ab­surd. Men der­som man tror på Gud, så gir his­to­ri­en me­ning både mo­ralsk og na­tur­vi­ten­ska­pe­lig.

Gud er per­fekt, og hater der­for synd. Han har skapt oss og eier oss, og har ret­ten til å dømme oss. Men­nes­ket er fal­lent og syn­der hele tiden. Gud er også all­mek­tig og har ingen pro­ble­mer med å over­svøm­me den lille pla­ne­ten i et gi­gan­tisk uni­vers som han hol­der oppe uten å bli det mins­te sli­ten.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Es­sen­sen i en kris­ten aka­de­misk til­nær­ming er: «Gud har vir­ke­lig sagt!»

Es­sen­sen i en verds­lig aka­de­misk til­nær­ming er: «Har Gud vir­ke­lig sagt?»

At NLA god­tar sist­nevn­te som nøy­tral grunn, får selv­føl­ge­lig kon­se­kven­ser for un­der­vis­ning og pen­sum. Jeg skul­le ønske det kunne for­and­re seg. Inn­til det skjer er NLA på kol­li­sjons­kurs med Bi­be­len og det krist­ne ver­dens­bil­det.

Klikk for å endre tekst

Kristent verdensbilde Martin Hjellvik teologistudent ved NLA Høgskolen

Les også
Bibeltroskap og fri forskningAnne-Margrete Saugstad
Les også
Kjøde til NLA