Til familiens beste

Etter at regjeringen i forrige uke lovet utvidet pappapermisjon neste år, har det utrolige skjedd: Istedetfor rungende jubel, møtes forslaget med en god porsjon skepsis.
Skepsisen gjelder to punkter: At staten umyndiggjør familiene ved at permisjonen forbeholdes far, og at ordningen blir for dyr - fordi velferdsstaten selv på dagens nivå blir vanskelig å opprettholde fremover.
Vi vil legge til et tredje punkt: Norge har nå verdens beste ordninger for familier ved livets begynnelse. Kanskje bør vi heretter konsentrere oss om å gjøre det lettere for familiene i andre livsfaser.

Ferske småbarnsforeldren har nå rett på 46 uker med rett til hundre prosent lønn, eller 56 uker med 80 prosent. Fra 1. juli i fjor ble pappapermisjonen utvidet fra seks til ti uker. Dette skjedde ved at far fikk to uker fra den tiden som foreldrene tidligere hadde kunnet disponere fritt, pluss to nye uker.
Når regjeringen nå vil gi to nye uker til far, skjer dette ved at enda en uke blir tatt fra foreldrenes valgfrie tid, og at en ny uke blir lagt inn i statsbudsjettet.
I går la Kvinnepanelet frem sluttrapporten sin etter etter et drøyt halvår med fokus på likestilling. Her går de blant annet inn for å utvide dagens foreldrepermisjon fra 46 til 52 uker med full lønn. Utvidelsen på seks uker bør ifølge panelet forbeholdes far alene. Forslaget får neppe politisk tilslutning, men signaliserer den samme viljen til å detaljstyre familiene som vi ser hos regjeringen.

Vi har forståelse for at det kan ha vært rett å reservere en del av foreldrepermisjonen til far i en kortere periode for å alminneliggjøre at far var hjemme med barn og for å legge press på vrange arbeidsgivere. Men når en stadig større del av permisjonen nå forbeholdes far, blir familiene overstyrt av staten.
Parene må selv få disponere permisjonstiden. Det er de som vet hvordan familiens behov er til enhver tid. Regjeringen må ikke ha som grunnholdning at familiene ikke vet sitt eget beste.

Før regjeringen utvider dagens permisjonsordning ytterligere, bør skjevhetene ved dagens ordning rettes opp. Hvis regjeringens mål er reell likestilling, må far innvilges egen opptjeningsrett til persmisjon. I dag blir fars permisjonspenger utregnet etter mors lønn. Dermed blir det for dyrt for mange menn å ta permisjon, selv om de har aldri så lyst.
For det andre må mødre med lav inntekt få mer å rutte med. 20 prosent av mødrene har ikke rett på foreldrepenger, fordi de ikke har jobbet eller har jobbet lite før fødselen. Disse må nøye seg med et engangstilskudd.

Kanskje bør en dessuten vurdere om barnefamiliene har fått nok og heller imøtekomme familienes behov i andre livsfaser.
1. juli ble en ny ordning nokså ubemerket innført. Da ble antall dager med pleiepenger for å pleie nære pårørende i livets sluttfase hevet fra 20 til 60. Dette er eksempel på en god ordning som både gjør livet lettere for familiene i en vanskelig fase, og som er samfunnsøkonomisk lønnsom. Sammenlignet med sykehjems- eller sykehusplass, sparer samfunnet flere hundre tusen per pasient som får tilbringe de siste månedene av livet hjemme.